Bøllefrøene regjerer

For et par uker siden hadde Ape bestemt seg for å la bøllefrøene regjere over sunn fornuft. Apemamma skulle hente sin håpefulle lille venn ute på beitet og lille Ape kommer småjoggende og humrende som vanlig.. ”Her er jeg, jeg kommer jeg altså mutter’n! Har du godis?” Han oppdager plutselig at muttern hadde med seg en ildsprutende grime.. ”Iiik, hyyl en livsfarlig grime som skal fange hodet mitt.. Shit, best å stikke”.. ..Og borte var han.. Det er ikke det at små aper aldri har hatt på grime. De tar som regel grime av og på flere ganger om dagen. Det gjelder også den blå og grønnstripede Bucasgrima, som nå plutselig ble omgjort til en ildsprutende drage Åkæi, det er den dagen i dag.. Jaja apemamma løp etter og jaget litt og da pleier små aper å bli lei ganske fort. Men, ikke i dag! Neida, Tre og en halv time senere er Ape sliten, apemamma er kald og våt (det regnet jo selvfølgelig) og hadde gått tom for stygge ord. Ape var nå til salgs for 2,50 og en binders for den som klarte å få tak i ham. Da stalleier kom ut for å hjelpe og foreslo å hente hagle og apemamma syntes det virket som en god idé var det på tide å gi seg.. Apemamma rullet hjemover i den litt slitne grønne Mario (bilen) og tok en lang dusj. Halsen var full av klump og tårene presset på ved tanken på hvor idiotisk og dum liten ape kan være. Dessuten så lurte hun på hvordan i all verden man skulle klare å få tak i dustehest, som nå ledet 1-0 i leken ”fang meg om du kan”.

Ny dag, nye muligheter…

Apemamma våknet med tett hals og nese og veltet ut av senga. Her var det bare å hoppe i det. Nattens søvnmangel hadde resultert i en rekke gode idéer i prosjekt apefanging og disse måtte utprøves.. Apemamma og Mario (fremdeles litt sliten, grønn bil) ruller bortover i retning stall og kjører forbi sin håpefulle dustevenn på beitet før de ruller inn på gårdsplassen. Apemamma går rett ut på beitet og later som ingenting har skjedd. (Det kan jo hende liten dusteape tror han har drømt og har glemt alt sammen). Ape kommer joggende til porten, oppdager grima og stikker til langtvekkistan.. Arrrghhh er det mulig?? Man rusler småbannende tilbake til stallen og går i gang med å bygge nytt gjerde. Her skal liten ape sluses inn på (heldigvis inngjerdet) ridebane og da i en bitteliten firkant. Som tenkt, så gjort.. Gjerdet tok form og liten Ape lot seg lure. Han hoppet ut gjennom porten fra beitet i den tro at han var FRIII.. Hah, men den gang ei. Den lille gjerdepassasjen ledet inn på ridebanen. Liten ape synes ridebaner kan være greie, så han løp lykkelig inn dit. Men, så… bråstopp!! Hva skjer, tenkte nok Ape? Har jeg vokst? Ridebanen var blitt knøttliten og det var på ingen måte plass til å leke fang-meg-leken og løpe rundt. ”Owæææ” og der kommer den onde mutteren med en stol og den ildsprutende dragegrima!!! Shit!! Apemamma later som ingenting og setter stolen midt inni firkanten og setter seg ned. ”høh.” liten Ape klør seg i hodet og rister seg i sjokk.. ”Hva skjer nå a’?”

Tålmodighet gir resultater

I nøyaktig tre timer sitter apemamma på stolen og spiser bixit-kjeks og drikker kaffe, som stalleier har vært så snill å lage til henne. Liten ape har fryktelig lyst på både kjeks og kaffe, men hver gang han prøver å smake, så flytter muttern stolen vekk.. Liten ape tenker så det knaker og smådepper fordi muttern ikke vil dele med ham og ikke vil klø ham. Til slutt finner liten ape ut at det er kjempekjedelig å stå på en bitteliten ridebanefirkant uten verken mat, vann, bixit-kjeks eller kos og prøver så godt han kan å be om unnskyldning og å blidgjøre relativt oppgitt apemamma. (Han er jo så forbasket søt, så det er ikke vanskelig..) Apemamma reiser seg opp og klør liten dusteapevenn på halsen med jevne mellomrom. Det går etter hvert veldig greit så lenge den ildsprutende dragegrima ligger på stolen. Da rygger liten Ape vekk og gjemmer seg med ansiktet bort (da er han usynlig for tenk!) Etter langt og lenge, votter og vintre, en evighet og litt til så innser liten Ape at ildsprutende dragegrimer har sluttet å sprute ild og at de faktisk kan klø! Grima får lov til å klø Ape over hele halsen og til slutt på hodet. Og når den er på hodet hans, så smetter den rundt mulen og over ørene og vips, så er man fanget! Det er jo slettes ikke så ille å være fanget, for da kan man bli med apemammaen sin til børste/stelle-stedet og få gulrot og bli klødd, børstet og stelt med og det liker små apehester veldig godt! Liten Ape oppdager at apemamma blir veldig glad og da blir liten Ape glad også. Faktisk så glad at man står heeelt stille i en time og nyter å bli kost med. Noen ganger er små apehester veldig dumme…