Lille Oransj hadde hele 2 oppdrag for dagen. Oppdrag nr 1 var Flaksing, deretter skulle han være selve Rudolf. Et ærefullt oppdrag om han får si det selv!

I løpet av de første minuttene hadde ridehallen fylt seg opp med skuelystne rideskoleelever, foreldre, besteforeldre, oppstallører og et par til som katten dro med seg inn. Og det hele gikk langt mer knirkefritt og vellykket enn fryktet. Vi var i forkant litt spent på hvor mange som kom til å dukke opp da det var litt dårlig annonsert i forkant. Alle de fremmøtte fikk servert gløgg og pepperkaker og det virket som de var fornøyde alle sammen! Det må ha vært pepperkakene som gjorde susen!

Før vi skulle i ilden var det andre som sørget for underholdningen. Først var det par-dressur med 2 flotte mørke, deretter den klassiske "første ridetimen" hvor man virkelig fikk trimmet latterapparatet og så parhopping, som jeg selv dessverre ikke fikk sett fordi jeg dillet Oransj klar.  Så  var det vår tur da! Vel vitende om at jeg hadde tenkt å utstyre "Rudolf" med nissebjeller, og friskt i minne forrige gang dette ble introdusert for den oransje, så var det kanskje greit å begynne pent. Så allerede før flaksingen (les: høydehoppingen) tredde jeg en nisselue med bjelle i dusken over ørene hans, til store oransje øyne, og ned i hallen med oss, med hver vår lue (ja jeg har hjelm under der!)! Det er jo JULEshow!  Jeg hadde heldigvis varianten uten bjelle!!

Vi var vel med mest for å få med litt flere fra starten av. For det er vel vel entusiastisk å forvente at en liten oransj slår de store brune med lange ben og masse erfaring i flaksing, men vi skulle da likevel gjøre en god innsats. Lille Oransj hoppet supergodt, som han har gjort i det siste og det gikk over all forventning. Ok, litt redd publikum er man jo, for de pleier da ikke å være der i hallen hans, og så klappet de med hendene! Fysjomrakkersen!

Første store brune gikk ut allerede på 1.10 etter 2 riv og vi var 3 igjen. Selv hadde vi bestemt oss for å gi oss etter 1,20, maks 1,30. En Ullvotts konkurranseinstinkt er sterkt, men det overskygger ikke det faktum at det er ingen hensikt i å tyne små oransje hester alt for langt heller. Det kommer det ikke noe godt ut av. Men vi hang nå med, 1.20 gikk som en lek, 1.30 likeså, og vi bestemte oss sammen, Oransj og jeg, for at shitt au, vi henger med på 1.40 også. Og når man sitter på ei oransj rotte på 154 cm, som er dertil plugg, da er det faktisk ganske høyt kan man fortelle!! Men jo da, besteste lille Oransje tar dette uten videre trøbbel og spretter fint over med god klaring :) Gjett om MammaVotten var stolt av han da vi landet! Og da valgte vi å trekke oss ut, og ønsket de 2 gjenværende lykke til, og heiet på begge 2. Tom som er vant til å være i høyden og Therese som hadde utstyrt seg med godt mot for dagen. Tom trakk til slutt det lengste strået som ble målt til 160 cm på strømpelesten, etter at Therese gikk ut på høyden under.

Deretter var det klart for hoved-nummeret, for barna om ikke annet! Nissen skulle jo komme!!! Så det var bare å rase opp i stallen mens Therese og Tom avgjorde flakse-duellen. Her byttet vi ut salen med selen, ikledde den Oransje helten med både nisse-drakt og bjeller og sist men ikke minst, en vogn lånt for anledningen (ja for man solgte jo sin egen "Jølle" bare få dager i forveien, og så var vi i farten igjen.

Mamma UllVott som pilot og Tante hormonLise som selveste nissen. Hun er vel den av oss som har mage i rett størrelse akkurat nå til å matche julenissen. Vi ble behørlig ropt inn av barnehorden, og katten, og travet inn den store døren i hallen, med vognen full av godteposer. Rudolf var blitt oransj for akkurat nå! Og gjett om han var fin! HormonLise kastet poser til barna i midten, mens Oransjen travet pent i ring langs veggen, rundt barna. Litt skremmelt var det da de første posene ble kastet ut, for tenk om de traff han!! Men det gikk heldigvis fort over!

Vel vel, julehowet ble en sukksess i langt større grad enn forventet og alle var glade og smilte og sånt. Både tilskuere, egne kjente og vi som var med og laget moroa. Og ut av hallen ble den hormonelle LiseNissen byttet ut med et stk heldig barn, ikledd full nissedrakt. Ikke fordi hun var hormonell, men fordi det var hun som måtte ta bildene! Og gjett om hun var fornøyd! (Barnet altså!)

Og for noen av barna som ville innom å hilse på hestene var det ennå en hovedattraksjon etter nisseposen var spist opp. De som ville fikk lov til å stelle Oransj (ja hvertfall så langt opp de rakk) etter at han var ferdig i rollen som Rudolf. Han ble børstet etter alle kunstens regler fra ca midten av magen og ned, renset høver på i flere omganger og selvfølgelig fikk han påfyll av gulrøtter fra alle barna underveis! Oransj har vel aldri hatt det bedre! Og alle barna helt i fistel (og løvetann), de fikk stelle selveste hingsten!! Ohh la laaa

Oransj har vel aldri hatt det bedre! Og alle barna helt i 100, de fikk stelle selveste hingsten!! Ohh la laaa

 .