Lørdag morgen kom så alt for fort, kvalmen var så ille at jeg begynte lure på om døden var et godt alternativ. Og når gradestokken i tillegg har tatt på seg lue og votter, da er det kaldt! Så det var bare å kle på seg. Opp i stallen bar det etter å ha slukt ned litt Biola i håp om å bedre formen. Skal ikke skryte av virkningen. Men etter en ukens kvalme så er man så lei at man reiser likevel. Lille Oransj måtte pusses og børstes etter alle kunstens regler, da Alvar dagen i forveien hadde sørget for at vaskepiltet var pensjonert for helgen da alt vannet på den siden av stallen måtte stenges ettet at han egenhendig hadde flyttet litt på vannledningene i boksen sin. Fliiinke Alvar. Han har lyst å bli rørlegger han!

Men vi kom oss da etter en halv flaske ShowShine i man og hale og nitidig pelsgnukking avgårde. Gradestokken i bilen viste at vi nå hadde fått en hel grad der vi kjørte fra solskinnet oppe på gården og ned i tåka, som skulle vise seg å holde følge med oss hele veien frem. I Drøbak var også Oransj`s kjæreste Eli og nabo Ernie, og vi skulle alle ri samme klassen, 1m. Lille Oransj var sist ut av disse 3. Det er godt gjort at hvertfall en fra stallen ikke stod som etteranmeldt (men hvorfor aner jeg ikke, for UllVott hadde ikke klart å melde i tide hun heller). Lille Oransj virket rett og slett ikke, og UllVott like dårlig, så dette kom til å bli bra. Allerede på oppvarmingen fant vi ut at hverken ratt eller bremsepedal virket. Derimot virket gassen om ikke annet. Jo mer Oransje beveget seg under meg, jo værre ble det. Og det hjalp ikke at jeg måtte tisse etter alt for mye vann, og da vi skulle innom toalettet var det låst. Men det var bare å bite tenna sammen og komme oss ut på banen. Ernie hadde gått sin første runde i 1 m og fikk 1 riv. Det må vi si var bra. Eli hadde hoppet etter Ernie og hun hadde stoppet 2 ganger. Så da var det opp til oss å redde stallens ære. Oddsene var dårlige!

Men til tross for sviktende bremser og ratt uten servo så kom vi oss da forbi startstreken uten flere problemer. Lille Oransj hadde det litt travelt, og det henger jo så klart sammen med at han var stiv i kroppen og UllVott ikke spes. lysten på å jobbe med å få han til å jobbe. Men vi fløy over det ene hinderet etter det andre. Lille Oransj skal få all æren for at det gikk så bra. UllVott satt bare på toppen og dro i spakene og var passasjer. Tåken hadde lettet, den dårlige formen var litt glemt og alt virket bedre da vi passerte mål som betød start for omhoppningen. Her lot jeg bare Lille Oransj løpe som han ville selv og bare støttet han i nebbet og red som best balansert vi kunne uten å ta de helt største svingene. Vi hadde et tidlig startnummer og var førstemann i omhoppning. Det hele endte med feilfrie runder og en tid på 26.55 sekunder som endte opp på 4. plass blandt ca 30 startende, kun 2 sekunder bak vinneren. Dette må man se seg hæppii med. Hvertfall ettersom vi ikke kjørte motorsykkel i omhoppningen, noe vi garantert hadde gjort dersom Lille Oransj hadde vært mer rutinert. Siden dette har Lille Oransj fått fri. Jeg mistenker at han er i en vokseperiode. Da blir han som regel stiv og slapp. Og det er jo selvfølgelig, siden det kun er uker igjen til Kvalitetsbedømmelsen. Han har det med å vokse i forkant av sånne ting når han helst burde blitt trent... Men uansett er hestens velferd viktigere enn noe mer muskler på en utstilling. UllVott har fortsatt å være dårlig, og det er også grunnen til dårlig bloggaktivitet også siste uken! Jeg vil bli FRISK!