Ullvotter lurer da på om de skal få noen til å se på hesten og det går litt i skal, skal ikke, skal skal ikke. Rett og slett fordi den oransje virker, virker ikke, virker, virker ikke. Det kunne jo likesågodt bare være at han vokser. Små Oransje prøver jo så godt de kan å strekke seg oppover mot himmelen, for selv tror de jo at de er stoooore :) Før utstillingen forrige lørdag ble den Oransje vasket etter alle kunstens regler, og UllVott ble omtrent like våt (moro å riste seg må vite), og ble dusjet ekstra lenge med varmt vann over ryggen. Deretter var det på med Back on Track dekken. Og dagen etter virket plutselig den Oransje tingen mye bedre. Til tross for at han fortsatt hadde en tendens til å bare vippe ned foran, som ei dumphuske i barnehagen, istedenfor å bruke hele kroppen. Fremgangen var likvel stor i forhold til forriges ukes tømmerstokk. UllVott tenker da at kanskje det er stive muskler pga vekst og bestemmer seg for å avvente. De blir jo klart stive av å prøve å strekke seg hele tiden. Tenk om du skulle stått med armene i været hele dagen og strekke deg høyest mulig opp. Ja da hadde jeg også blitt stiv. Men nei... Det er noe galt, det må være en låsning på høyre side bak i ryggen, UllHodet sier det må være noe der. Så i går hadde vi en terapaut på stallen som var så snill å ta seg tid til små Oransje. Til tross for at han begynte seansen med step-dance frem og tilbake på gangen, det er han blitt god på. Og som antatt, det var en låsning på høyre side bak i ryggen samt at bekkenet var skjevt, lavere på høyre side. Dette henger nok helt klart sammen. Dermed var det på med elektrisk magnetteppe for å varme opp musklatur før det var dags for knekk og brekk. Noe skeptisk Oransj oppførte seg greit gjennom knekkingen, noe UllVotten derimot ikke hadde gjort om det var henne, det høres skummelt ut, og UllVott-saken hans er spent på om han er noe bedre å jobbe med i morgen. I dag skal vi gå tur sammen, i hver vår ende av et bånd. Neste tirsdag er det ny knekking. Stakkar Oransj, eller nei, Lille Oransj blir jo bra, stakkar Ull-Lommeboken !!