På bakken ligner hun mest en ungjente som lett sklir inn i mengden. Men på hesteryggen kan ingen unngå å legge merke til henne. Hun er flink, fokusert og fryktløs. Meredith Michaels-Beerbaum har ikke nådd verdenstoppen ved å sitte på gjerdet.

- Jeg har fått med meg det beste fra den tyske disiplinen i bakkearbeidet og den amerikanske friheten i sprangridningen, sier hun.

På de fullsatte tribunene noteres det flittig. Trenere, ridelærere og ryttere lytter oppmerksomt til treningsfilosofien som har brakt Meredith dit hun er i dag.

Meredith Michaels-Beerbaum og hesten Royal Son

Hun forteller at hun liker å holde ting enkelt. Grunnarbeidet, dressuren, er det aller viktigste i hestens utdannelse. Kan hesten gå forover, samles, til høyre og venstre uten motstand, med energi og følsomhet, da er det bare å styre den mot hindret og la hinderet hjelpe hesten over.

- Dersom ting ikke fungerer går jeg tilbake til grunnarbeidet og jobber gjennom ting. Det er der jeg kan løse problemer som oppstår, ikke over hinderet.

Damen, som er knappe 1,62 cm. høy og spinkel, sitter på ryggen av en stor, brun varmblodshest som eies av Line Raaholt. Den store hesten danser under henne. Han forsøker å vise seg frem, tøffe seg med hopp og sprett. Meredith sitter rolig og snakker til publikum.

- Det han vil er at jeg tar vekk sjenklene. Men det gjør jeg ikke. Jeg rir alltid med beina inntil hesten, og når han gjør motstand som dette holder jeg bare presset. Han er nok vant til å skremme noen med denne måten å være på, men jeg tar det ikke personlig. Hun smiler.

- Jeg har all den tid hesten trenger. Tålmodighet er viktig.

Meredith Michael-Beerbaum på Royal Son som eies av Line Raaholt.

- Min favorittgangart er trav, forteller hun.

- I trav føler jeg at jeg kan arbeide med hesten og at den er med meg. Her kan jeg lære den å godta mine sjenkler. Jeg ønsker å presse hesten frem, men at balansen skal komme bakfra og at nakken skal være høyeste punkt. Det er i travet vi utvikler balansen og kontakten vi trenger senere.

I motsetning til de fleste sprangryttere rir hun med lange stigbøyler når hun gjør bakkearbeid før hun begynner hoppingen.

- Jeg bruker mye sjenkel når jeg rir og med lengre stigbøyler får jeg beina bedre rundt hesten, sier hun.

- Jeg tenker ikke så mye på hvor hestens hode er. Det viktigste er å tenke på hestens balanse. Hesten skal være balansert på bakparten. Hodestillingen vil komme av seg selv når hesten er balansert.

- Jeg bruker hinderet til å forme hesten. Aller best fungerer oxeren til dette. I tillegg må jeg kunne være i stand til å regulere hestens fart. Ønsker jeg at den skal gå mer frem må den gå frem straks jeg ber om det. Hesten skal alltid tenke fremover, ørene skal peke mot hinderet og farten skal hjelpe den med å sveve over.

I andre økt underviser hun to puljer på tre ekvipasjer. Det trenes på bakkearbeid og enkle hindre, før hver ekvipasje rir gjennom en hel bane.

Merediths skarpe blikk fanger opp den minste lille feil i sits, hender eller sjenkler. Hun leser hver hest og ser hva som kommer til å skje før det skjer.

- Du må se for deg alt som kan komme til å skje der ute, forteller hun til rytterne før de skal ri hele banen.

– Noe vil skje, og du er best forberedt hvis du allerede har tenkt over hva dette kan være.

Meredith Michaels-Beerbaum gir Nina Braaten Johnsen, her med sin unge hest, gode råd.

Nina Braaten Johnsen i luftig svev.

Når en av rytterne feilbedømmer galoppstegene mellom to hindre og hesten vegrer, er hun straks strengere i stemmen.

- Dette er et godt eksempel på hva jeg mener. Selv om jeg sa seks galoppsteg, skulle du ha lest hesten din og innsett at hun ville trenge syv galoppsteg i stedet for seks. Hun har en kort galopp og mindre steglengde. Det er dette som kalles å være forberedt, hele tiden være klar til å justere planen.

Hun poengterer stadig hvor viktig det er at hesten holder en god fart på sprangbanen.

- Går hesten for sakte blir det umulig å hoppe høye hindre. Den trenger farten for å komme over, likevel skal den være lydhør nok til å høre når vi ber den om å roe ned. Så skal den gi på straks vi ber om det igjen.

- Det faller hele tiden tilbake på det grunnleggende. Kan hesten gå frem, tilbake, høyre og venstre? Kan den gjøre dette like presist som vi ønsker det, med like mye energi og vilje som vi trenger? Kan hesten det, så er det bare å styre den mot hinderet, la hinderet forme hesten og hjelpe den over, mens vi forsøker å forstyrre den minst mulig.

Å lære seg dressurprogram

Copyright, eller opphavsrett

Turbokommentatoren

Les mer

31 kommentarer

Halvparade, en by i Russland?

Brukskjøring med shettis

På hoppeutstilling med ponnier