Gammel hestekar og beskjeden verdensmester
64 år gamle Gage, opprinnelig fra Whitchfalls i Texas, har vært med helt fra kvegkonkurransens spede begynnelse. Flere ganger har han vunnet VM-gull. Og når den ydmyke hestemannen forteller om sin bakgrunn, forteller han samtidig hele cuttingsportens historie.
God, gammel hestekar
Det er tidlig morgen i småbyen Olathe i Colorado. På ranchen 3 Bar C saler David Gage opp en av sine kommende cuttingstjerner.
- Denne er etter Sparks Picolena med Reminic på farssiden, sier han med et smil.
Den unge vallaken viser potensiale utenom det vanlige og Gage har troen på at dette er en hest som kan nå langt.
Denne morgenen er unge Daniel Harris (24) på plass på ranchen til Gage. Han har tatt med seg to hester for å ri for den tidligere verdensmesteren. Én av dem er hans femårige cuttinghingst Starring Goodbar, som allerede gjør det bra på konkurransebanen.
- David er en av de gamle trenerene som virkelig ble lagt merke til i sin tid, slik som Buster Welch, Al Dunning og Matlock Rose, sier Harris og forteller om høyt respekterte trenernavn også i dagens cuttingsport.
- De var ikke bare konkurranseryttere, de var gamle hestekarer. Virkelig gode. De har trent hester hele livet, brukt hester i sitt daglige arbeid på rancher og lært seg å trene på en måte som får det beste ut av enhver hest. Generasjonen deres har snart forlatt konkurransebanene, så det er et privilegum å ri for en som David, forteller Harris mens han saler opp foran en økt med den mekaniske kua.
Skynde seg langsomt
Den tykke Texas-aksenten er fortsatt fremtredende, selv etter at Gage har bodd i Olathe, Colorado de siste fire årene. Med et erfarent blikk ser han på mens unge Harris rir. Han gir små kommentarer om hva han kan gjøre for å forberdre prestasjonene til hingsten.
- Get him to use that rear runninggear a bit better. That’s it. Keep him ankered down and let him work that line. Hold a straight line, keep him correct and then leave him alone. You’re doing a fine job with that stud horse. Just fine.
Gage mener at det viktigste i all cuttingtrening er å trene langsomt og rolig i begynnelsen.
- Altfor mange setter opp farten på den mekaniske kua for tidlig i hestens utdannelse. Ja, det er kjedelig å jobbe langsomt med en hest som viser potensiale og kvegteft, men i mine øyne er det verdt det, hvis man ønsker en hest som skal bli en solid og god konkurransehest som skal vare lenger enn én sesong, forteller han.
Gamle historier
Gage har mange historier på lur fra en svunnen tid hvor cutting kun var en del av det normale arbeidet til cowbyene. Han forteller historien om det første cuttingstevnet som noensinne ble reklamert for i aviser og publikasjoner. Stevnet ble holdt i 1898 i byen Haskell, Texas. Femten tusen tilskuere kom fra fjern og nær. Siden togstasjonen var nesten 80 kilometer unna kom de til fots, i vogn eller til hest.
Blant deltakerne var cowboy Sam Graves. For anledningen tok han med seg sin pensjonerte ranchhest Old Hub, som ifølge mange fans kunne arbeide kveg med bind for øynene og uten hodelag. Eier Graves leide den 22 år gamle quarterhesten hele veien fra sin egen ranch - en to dager lang marsj som har funnet veien inn i historiebøkene. Graves og Old Hub vant den historiske cuttingkonkurransen og Graves satte til side halvparten av premiepengnee for å forsikre seg om at Old Hub skulle få en verdig alderdom.
Savner fortidens kveghester
De gamle historiene forteller om et forhold mellom hest og menneske som ikke alltid er å se på konkurransebanen i dag. Dette er noe Gage synes er synd.
- Tidligere måtte en hest gjøre seg fortjent til å kalles kveghest. Det handlet ikke bare om avlen. De ble brukt til all slags arbeid og en hest måtte være flink til mye forskjellig, selv om den opprinnelig var en cuttinghest. På den tiden var det vanlig å legge mye tid i allsidig trening av de beste hestene, mens nå er treningen blitt så spesifisert at mange cuttinghester aldri forlater ridebanen, forteller Gage.
Selv synes han dette er en uheldig utvikling, men forstår det likevel. Det er andre tider og tøffere konkurranse enn hva det var før.
- I dag er treningen så spesialisert og så komprimert. Det som det tok oss årevis å oppnå tidligere, klarer de nå å presse inn ved så ung alder at de er klare til å vise frem hestene i Futurityet for treåringer. Det er en tøff sport som stadig blir tøffere mot hesten.
Kongehesten
Selv har Gage hatt flere hester som har nådd toppen i konkurransesammenheng. Når han skal fortelle om hestene han har vunnet VM-titlene med, er det særlig ett navn som stadig dukker opp; Kingstream. Med denne hesten vant Gage verdensmesterskapet i open gelding class både i 1974, -75, -76 og -77, fire år på rad. Kingstream ble også tildelt prisen som reserved world champion cutting horse gelding.
- Den hesten hadde en vilje av stål. He would always buckle down and break to that unit. Han hadde et stort hjerte og det var ingen stopp i han. Men han var ingen enkel hest å ri. Han testet ut rytteren og var ofte fixin’ to blow the old cargo. Det skulle ikke mye til før han bestemte seg for å bukke deg av, og da hadde du ikke stort å si, forteller Gage.
Mens dagens cuttinghester er små og kompakte med mye motor, var Kingstream den rake motsetningen. En høy, solid ranchhest som veide godt over 500 kilo. Det var få som trodde at en slik stor hest ville egne seg i cuttingsporten, men Kingstream viste at et hjerte på den rette plassen kan veie opp for mye.
- Det mest fascinerende med Kingstream var at han ga alt uansett forhold. Mange deltakere hadde hester som bare kunne yte maksimalt når underlaget var helt perfekt og kveget arbeidet bra, men Kinsgtream kunne gjøre sitt ypperste selv om han vasset i gjørme, sier Gage.
Blikket hans skuer ut over maisåkrene utenfor Olathe når han snakker om den avdøde hingsten. Selv om Gage har konkurrert i ulike cuttingkonkurranser med mange forskjellige hester de siste tiårene, er det utvilsomt noen som har satt dypere spor enn andre.
Beskjeden om egne meritter
Å bli verdensmester i cutting er ingen enkel jobb. Det krever en meget god hest, en meget god rytter og den beste cuttingen blant de aller beste rytterne i landet. Når Gage snakker om egne meritter, mumler han dem frem som om det egentlig ikke er dét som er det viktigste. Likevel er det liten tvil om at det krever en mann med eksepsjonell hesteforsåelse og kunnskap for å kunne bli verdensmester i cutting to år på rad, to ganger reserved world champion i open og non pro, vinne fire verdensmesterskap i open gelding class, tre world champion finals i open og non pro og i hele åtte år fullføre blant de topp ti beste rytterne i NCHA, både i open og non pro-klassene.
Jeg husker særlig det året hvor jeg slo selveste Matlock Rose når han red Peppy’s Desiree. Matlock ble reserve champion etter meg. Det var en rar følelse, forteller Gage.
De gode plasseringene mener han utelukkende er hestenes skyld.
- For meg betyr det ingenting hvem du er eller hvor mye penger du har tjent i karrieren din. Du kan bare nå så langt som materialet du har i hendene kan ta deg, sier han bestemt.
Hestematerialet til Gage har utvilsomt vært med på å ta han lenger enn de fleste. Han har vært førstesideoppslag i Cutting Horse Chatter, cuttingsportens største magasin, syv ganger og vunnet pengepremier som har sikret han en god alderdom, selv om det er tvilsomt om den aktive hestemannen noensinne vil pensjonere seg.
Den viktige avslutningen
- Kan jeg få prøve han? spør Gage og nikker mot den unge hingsten til Harris. Harris hopper av og gir han tøylene.
- Ri han som om han er din egen, sier Harris anerkjennende.
Gage stiger på og arbeider hingsten foran den mekaniske kua. Langsomt først. Han sørger for at hingsten får bakparten under kontroll, og at han begynner å bruke den bedre i svingene. Han hjelper hesten med å løfte skulderpartiet og å ikke bli fremtung. Den skal ikke forutse hva den tror mekaniske kua vil gjøre, men nøle akkurat lenge nok til å kunne vise fram en eksplosiv rollback. For hvert gode forsøk hesten gjør, stopper Gage opp og blir sittende i flere minutter mens han rolig klapper hingsten på nakken.
Ved slutten av økten puster hingsten tungt. Gage hopper av, løsner for- og bakgjordt og leier hingsten rundt. Han sier ikke et ord.
- Jeg kan kjøle han ned for deg, forsikrer Harris og tilbyr seg å overta sin egen hest.
Det vil ikke Gage vite noe av.
- Nei, sier han.
- Det er denne tiden som er den viktigste. En horseman som ikke tar seg tid til dette er ingen horseman.
