Det er en solskinnsdag i oktober og Kentucky Horse Park er fylt til randen av hesterelaterte ting som skjer. Jeg står med kameraet rettet mot det røde laget i ballspillet Horseball og forsøker å fange det riktige øyeblikksbildet i den fartsfylte sporten. Den store banen ligger på baksiden av en stor ridebane hvor ulike kursholdere viser frem sitt budskap til tilskuerne. Jeg hører latter fra tribunene og snur meg nysgjerrig.

Der, såvidt synlig fra der jeg står, ser jeg tre løse hester på rad og en hest med rytter på høyre side. Jeg blar i programmet, men det stemmer som vanlig ikke med dagens oppvisninger. Jeg har sett de fleste av kursholderne nå og denne mannen har på forunderlig vis gått meg hus forbi.

Hvem er dette?

Baklengsgalopp

Den særegne aksenten er ikke til å ta feil av. Heller ikke den slitne filthatten. Jeg vet fortsatt ikke hvem han er, men peker kameraet i retning den australske hestemannen mens han galopperer rundt på en av sine fire brune hester med kun en del av oksepisken rundt hestens hals. I midten av sirkelen står de tre andre hestene ved siden av hverandre og døser.

– Hva er det egentlig som er så imponerende med dette? Dere har jo alle sett ryttere ri en hest uten sal og hodelag før? Men - har dere sett noen galoppere en hest baklengs før? Tror dere ikke det går an? Vel, se nå, sier mannen med syngende australsk aksent.

Han stopper hesten han rir og gir den et signal for å gå bakover. Hesten gjør en rar bevegelse og hopper sidelengs og bakover, men ved et blikk på fotarbeidet til den atletiske hesten er det tydelig at dette faktisk er galopp - baklengs.

All PR er god PR

Publikum klapper entusiastisk og jeg beveger meg fremover for å få den aller beste plasseringen for å fotografere.

Da får han øye på meg.

Hestekaren fra Australia bråstopper hesten han rir, stirrer rett på meg med et forskrekket uttrykk og utbryter:

– Skal du ta bilde av meg? Blir jeg kjent nå? Oi! Vent litt!

Han gjør en stor sak av å ta av seg hatten, gre fingrene gjennom det svarte håret og så ta hatten på forsiktig og korrekt. Han justerer sin egen sits, retter ryggen, kremter og stirrer bort på kameralinsa.

– Sånn. Nå er jeg klar. Du kan ta bilde.

Han sitter på hesten med et fåret glis og tommelen opp. Publikum bryter ut i latter og jeg foreviger øyeblikket. Jeg skjønner at dette er en mann som har underholdet et publikum før. Det har utvilsomt hestene hans gjort også.

Hestekaren fra Susan River

35 år gamle Guy Mclean fra Australia ble for alvor kjent gjennom konkurransen Australian Horsemanship Challenge i 2005. Han vant konkurransen som gikk ut på å arbeide med en utemt hest i to timer. Godt innenfor tidsfristen var Mclean i salen og red selvsikkert rundt på den unge hesten i tillegg til at han utførte ulike øvelser med hesten i frihet. Han endte med å stå på hesteryggen mens han smekket to oksepisker, til publikums store forbauselse og fornøyelse.

Siden den gang har han reist verden rundt med sine fire australske stockhester, som alle er en viktig del av showet hans. Han kaller seg en entertainer og legger ikke skjul på at det han fremfører er ren underholdning som han håper inspirerer publikum.

– Først og fremst er jeg en hestemann. Jeg har alltid ønsket å forandre verden og hvordan mange behandler hestene sine, men innså at dette var vanskelig å gjøre ved å kun trene andres hester. Det er ganske begrenset hvor mange hester man rekker å ri i løpet av en dag. Som en kursholder og entertainer kan jeg nå ut til mange flere med mitt budskap og inspirere folk med å vise hva som er mulig, forteller han.

Vil bevise det umulige

Den karismatiske hestemannen har publikum i Kentucky i sin hule hånd. Han viser en fullstendig kontroll over alle de fire hestene, men likevel en kontroll uten tvang. Når én av hestene bestemmer seg for å rulle seg litt ekstra godt i sanden i stedet for å ligge pent, smiler han bare oppgitt og forteller en historie om den late Hope, en av de fire hestene han har med, og hvordan han helst vil gjøre minst mulig og derfor trives godt med å ligge ned eller stå stille mens showet går sin gang.

Lærte av hestene selv

Guy Mclean vokste opp på en gjesteranch i sør-Australia hvor han var i salen fra han var fire år gammel. Med nesten 50 hester på gården var det mye hest og unge Mclean fikk tidlig et stort ansvar for sin egen omgang med hestene.

– Faren min brydde seg ikke om hva jeg gjorde med hestene så lenge jeg ikke satte meg selv eller hestene i fare for å bli skadet. Mine eldre brødre var begge store og sterke og flinke i all slags sport, mens jeg egentlig ikke følte meg slik i det hele tatt, annet enn når jeg satt på hesteryggen. Da fikk jeg også følelsen av å være sterk og modig.

Mclean tror selv at det har hjulpet han mye å komme inn i hesteindustrien uten noen forutinntatte meninger om hva som er rett og galt.

– Hvis hesten i paddocken vil galoppere trenger den ikke å korrigere seg selv slik at den er riktig plassert, tenke over hvilket bein den skal begynne med eller sparke seg selv i siden for å komme i gang. Den trenger ikke det. Den bare galopperer. Det er så lett det skal være, selv når vi er med i bildet, synes Mclean, som forteller at dette er målet han hele tiden jobber mot i alt han gjør med hestene.

Underholder og inspirerer

Mclean sluttet på skolen som 15-åring for å jobbe fulltid med hest og arbeidet deretter med å ri inn unghester på ulike steder i Australia. Han forteller at selv om arbeidet var givende, trivdes han ikke med å sende hjem hester etter å ha hatt de i trening i en begrenset tidseriode.

– Det er akkurat lenge nok til å bygge en kontakt med hesten, som deretter brått blir revet vekk når hesten reiser hjem til eierne sine.

Dette ga han etterhvert avkall på til fordel for å holde show rundt om i Australia med sine fire firbeinte kamerater. Nå holder han oppvisninger over store deler av verden.

– Jeg tar med meg de fire beste hestene mine og reiser rundt for å holde oppvisninger og show. Jeg sørger alltid for å reise sammen med dem. De er som barna mine og jeg er utrolig stolte av dem, sier han.

Finalenummeret

På tribunen tetner det til. Folk kommer løpende for å få med seg hva som skjer på den store ridebanen. Når speakeren annonserer at det er tid for Mclean til å forlate banen, plystrer publikum misfornøyd. De vile se mer av showet til den australske entertaineren.

Og mer får de se. Finalenummeret har Mclean ventet med til siste slutt. Hestene kan rutinen og posisjonerer seg for den kommende øvelsen.

Sakte legger én av hestene, Hope, seg ned. Han er fornøyd med rollen som liggende hest.

– Ser dere hva han gjør? spør McLean.

– Han trekker til seg beina. Gjør seg liten. Han vet hva som kommer. Han har vært med på dette før.

Til publikums store forbauselse styrer Mclean ridehesten sin sidelengs over den liggende hesten. Noen gisper mens andre klapper henrykt. Mclean gjør tegn til de andre hestene som står løse ved siden av, og fra flere meters avstand begynner de sakte å bevege seg mot Mclean og den liggende hesten. Sidelengs. De beveger seg over den liggende hesten mot Mclean helt til alle de tre hestene står over den liggende Hope.

Som om ikke dette er nok reiser Mclean seg fra salen og står med ett bein på hver hesterygg og smekker i luften med to kvegpisker så det smeller som geværskudd og høster stående applaus fra den fulle tribunen.

Jeg lar meg fascinere av australeren. Ikke bare på grunn av sine imponerende stunts og veltrente hester, men kanskje aller mest på grunn av hvordan han omtaler og ikke minst håndterer sine hester gjennom oppvisningen. Som vi alle vet er hester levende, tenkende individer som kanskje har egne ideer fra tid til annen, selv om de er midt i en viktig oppvisning. Dette tok Mclean til etterretning, og greide med en entertainers raske tunge å holde publikum interessert samtidig som han ga hestene god tid til å utføre øvelsene sine. 

Høye forventniger

– Mange tror at hestene kommer inn mer eller mindre ville og at jeg temmer dem og får til dette med en nærmest magisk evne. Det er selvfølgelig bare tull. Disse hestene er mye trent. De er profesjonelle i sitt felt og jeg forventer mye av dem, forteller Mclean og sier at de høye forventningene han stiller til sine firbeinte partnere også er grunnen til at oppvisningene hans er blitt en stor suksess.

– Akkurat som med dressur- og sprangekvipasjer på høyt nivå så må man ha høye forventninger hvis man skal nå langt. En reiningrytter for eksempel, krever et galoppbytte i det øyeblikket de gir signal for det. På motsatt side finner du hesteeiere som har hester som bukker og steiler. Det er faktisk ingen forskjell, for disse forventer veldig ofte at hestene deres skal både bukke og steile.

Kontakt og kommunikasjon viktig

Når det kommer til Mcleans mest avanserte øvelse han viser frem, tre hester som står over en annen hest som ligger, mens han selv står på to av hestene og smeller med to kegpisker, forteller han at det ligger mye grunnarbeid bak.

– Jeg gjør mye bakkearbeid med hver enkelt hest. Folk flest tror jeg begynner dette arbeidet med dem løst, men det gjør jeg ikke. Jeg oppretter en kontakt med hver hest og bringer deretter gradvis inn én og én hest til. Med hver hest kommer det et annet individ inn i bildet, med egne tanker, meninger og redsler. Jeg er nødt til å ha en sterk kontakt med hver og én av dem aller først, uansett om jeg jobber dem i grime og leietau eller løse.

Stille øyeblikk

Jeg følger etter når Mclean og de fire stockhestene forlater banen til stående applaus. De beveger seg opp mot stallområdene, på baksiden av det travle messeområdet. Høstsolen skinner i de blanke pelsene til de muskulløse hestekroppene som rolig tusler bak sin leder. En gruppe mennesker står ved gjerdet og håper han vil ta en tur bort for å hilse på og fortelle dem mer om seg selv og hestene. Men først stopper han opp og snur seg mot de fire hestene.

Der, midt i den travle hesteparken, med lyder og mennesker og hester på alle kanter, står de alle fem, australeren og hans fire hestevenner. Hva han sier til dem er det ingen som vet, men de står slik et øyeblikk, hvor alle hestene er oppmerksomme på mannen fremfor dem med den velbrukte filthatten. Så snur han seg igjen og går bort til gjerdet og fansen som venter.

Vil du lese mer om Guy Mclean kan du gå inn på hans hjemmeside.

Han har også en egen Facebookside med bilder og videoer.

Guy Mclean har også temt og ridd inn en australsk Brahman-okse. Her er et videoklipp fra en treningsøkt med oksen, som har navnet Ryder Bull.

Videoklipp av Guy McLean og hingsten Nugget, en av hans pensjonerte showhester.

Nedenfor er en video om Mclean og hans egne tanker om oppvisningene sine og de fire hestene han reiser rundt med: