I indianernes fotspor
Tatt vare på flokken
Det er historien om Nez Perce-indianerne som har fascinert de to nordmennene og satt dem på tanken om å ri i deres fotspor. Torgrim er selv bosatt i Canada, og der bor også John som skal være med på reisen. John er gift med Rosa som er Nez Perce-indianer, og det var der historien begynte.- Nez Perce-indianerne ble i 1877 jaget vekk fra sine områder i Oregon. Det var 750 mennesker som flyktet, de fleste eldre, kvinner og barn. I tillegg hadde de med seg mellom 2 og 3000 hester av rasen nez perce appaloosa. Indianerne trodde de skulle komme tilbake til Oregon, så det var en indianer som lot flokken sin være igjen hos en hvit bonde han stolte på, forteller Bjørn.
På reisen ble de fleste hestene av den uvanlige rasen enten drept, så utslitt at de ikke klarte å reise lengre, noen rømte og noen ble tatt av bønder. Den reisende hesteflokken med nez perce appaloosa ble utvisket, men fortsatt var det en liten flokk igjen i Oregon.
- Etterkommerne av denne flokken har John fått tak i, og han forsøker nå å fortsette å avle frem de originale nez perce appaloosaene. Nå har han en flokk på 80 nez perce appaloosaer, sier Bjørn.
Det er disse hestene Bjørn, Torgrim og John i hovedsak skal benytte seg av på turen sin. De tre rytterne blir å ha med seg fem hester som pakkhester, men Bjørn og Torgrim blir å ri Torgrims hester som er henholdsvis en quarter og en tennesee walking horse.
Ruten
De tre rytterne har planlagt turen godt, og vært i kontakt med flere lokale for å både få hjelp og bistand. Noen av strekkene de skal passere er naturreservater, noen steder er det tettpakket med grizzlybjørner og turen går både opp på fjell og ned i dal. Dette skremmer ikke rytterene, som er fast bestemte på å følge den originale ruten.- Hele ruten er så vidt meg bekjent ikke ridd før. Den amerikanske appaloosaforeningen rir deler av ruten hvert år, noe jeg tror er et av verdens største turritt med mellom 150 til 300 deltagere. De rir i cirka en uke, og vi blir å slå følge med dem i fem dager. Du må egentlig ha appaloosa eller nez perce appaloosa for å få lov å ri med denne klubben, men vi har fått dispensasjon til å bruke Torgrims hester, forklarer Bjørn som også har vært i kontakt med en historiker som skal være deres lokale guide igjennom naturreservatet Yellowstone.
- Å ri i natturreservatet er lov, men man må egentlig ut igjen om natten. Vi har fått tillatelse til å være i parken. Vi må opp til over 3300 meters høyde blant annet, forklarer Bjørn, og man får forståelse at det ikke er bare-bare å komme seg inn og ut på en natt.
Bjørnemat?
Turen går også igjennom områder med den tetteste bestanden av grizzlybjørner. Dette bekymrer ikke Bjørn, men guiden som skulle være med på den delen av turen var litt usikker.- Vi ble frarådet på det aller, aller sterkeste å ikke ri der, men jeg tror han guiden er litt redd etter en opplevelse hvor han stod ansikt til ansikt med en grizzlybjørn her for en stund tilbake. Han fikk akkurat huket tak i salknappen på salen til hesten som fikk panikk og i den salknappen hang han til de begge var på trygg avstand fra bjørnen. Så jeg kan forstå at han er litt skeptisk, men jeg tror ikke det skal være noe problem. Vi får bare passe på at vi ikke steker oss egg og bacon til frokost akkurat i de områdene, ler Bjørn.
Det er ikke bare bjørnene som kan by på problemer. De tre rytterne skal igjennom Hells Canyon hvor det befinner seg både den giftige edderkoppen sort enke, klapperslanger og andre farlige kryp. Dette er allikevel ikke det som bekymrer rytterne mest.
- Det verste som kan skje er om vi tråkker i et jordvepsebol. John har vært på noen turer i det siste hvor han har vært så uheldig og tråkket i tre slike vepsebol. Hestene har fått fullstendig panikk, sier Bjørn som håper han slipper å oppleve det.
- You will fly
Også ruten de skal forsere byr på noen kraftige utfordringer. Høyden på over 3300 meter er allerede nevnt, og Bjørn har hørt snakk om både smale fjellhyller og kraftige elver som skal forseres.- Vi må blant annet krysse Missouri-elven, og det vil bli en utfordring da det er langt ned til vannet fra elvebredden, forteller Bjørn.
De har vært i kontakt med en mann som vet hvor det kan være mulig å krysse elven, men han var redd for å gi i fra seg informasjonen.
- Han så for seg at han ville bli saksøkt dersom vi skulle være så uheldige å drukne på turen, sier Bjørn som ikke bare vil kunne stirre døden i øynene ved kryssing av elver. De har også noen fjellhyller som virkelig kan by på utfordringer.
- Vi vet vi må over noen fjellhyller i Yellowstone som er rundt en meter brede, sier Bjørn uten at den beskrivelsen høres så veldig dramatisk ut. Det er når han forteller at det vil være stup på 2-300 meter rett ned på den ene siden man forstår utfordringen ved dette. Ikke bare skal de over selv, men de skal tross alt ha med seg alle hestene over også. Bjørn hadde spurt guiden i Yellowstone om hva som ville skje om de mistet fotfestet, om de ville ramle ned og svaret til guiden var klart.
- You will fly.
Det er mange risikofaktorer som kan dukke opp på turen til Bjørn, Torgrim og John, men Bjørn tror det vil gå bra.
- Det er farlig å kjøre bil til Porsgrunn også, humrer Bjørn som er overbevist om at de kommer til å få en helt fantastisk tur til tross for de utfordringene som de måtte møte.
En lang tur
Hele turen har trioen beregnet å bruke rundt to måneder på. Bjørn reiste nedover til USA fredag 10. juni, og hjemreise er planlagt 25. august. Fra 1. juli til 20. august blir også nordmannen Frode Rolland med på turen, så da blir de et reisefølge på fire.
Den totale reiseruten er på hele 15000 miles, altså rundt 2400 kilometer, eller 240 mil. Det er omtrent like langt som det er å reise tur - retur Oslo - Bodø, eller nesten like langt som det er å reise Oslo - Italia.
Heldigvis har ikke rytterne en amerikansk hær på 2000 soldater etter seg, slik indianerne hadde, og tanken på å både forsere ruten, samt utmanøvrere en så stor hær etterlater noen følelser av respekt for indianerfolket. Bjørn har enda en historie på lur.
Det er ikke tvil om at Bjørn er genuint interessert i historien bak nez perce-indianerne, og han ser stort frem til turen.
- Vi begynner med å røyke fredspipe før vi tar fatt på turen, sier Bjørn som antar det blir flere stopp med fredspiperøyking og ulike seremonier de vil ta del i.
Vi ønsker Bjørn, Torgrim og John (og Frode) god tur på deres livs opplevelse!