Lær deg å forstå hestens kroppsspråk
Følg Hest.no:
![Facebook]()
![Instagram]()
Menneskers viktigste form for kommunikasjon er ordet. Derfor er hørselen vår viktigste kommunikasjons sans. Slik er det ikke hos hester, de behersker kunsten å kommunisere både med sanser og kroppsspråk.
Hestens språk er sammensatt. Som de fleste dyr, bruker de
mer kroppsspråk enn mennesker. Selv om de bruker noe vokal kommunikasjon, er de mindre spesifikke, og mer begrenset.Dette er sannsynligvis fordi de utviklet seg som flokkdyr, hvor de sjelden er ute av syne for hverandre, og kan derfor benytte visuelle signaler. Tilpasset livet på åpne sletter, kan lydsignaler ha vært mindre effektiv kommunikasjon, som dessuten ville tiltrukket rovdyrs oppmerksomhet.
Lyder
Hestens lyder er i hovedsak en måte å tiltrekke seg
oppmerksomhet og gi informasjon om hestens grad av opphisselse. Det er
vanligvis ikke en metode for å gi ut spesiell informasjon.
Det synes å være fire hovedtyper av lyder: vrinsking, humring, skrik/hvin, og stønn.
Lav, pulserende lyd
Humring er en lav, pulserende lyd, ca 100Hz, og utstøtes med lukket munn. Det er vanligvis benyttet som en hilsen, for å opprettholde kontakt, spesielt mellom føll og hoppe. Men også en ”velkomst” til lystbetonte opplevelser som foring.
Brukes i forskjellige situasjoner
Vrinsking er vanligvis ganske høylydt, opp i mot 2000Hz. Det synes som om vrinsking blir brukt i en mengde situasjoner, fra sosial isolasjon til aggressive trusler. Det er også antatt at det er en måte å etablere kontakt da den høres over store avstander.
Advarsel
Skrik eller hvin assosieres vanligvis med aggressiv eller truende sammenhenger med andre hester og ser ut til å være en advarsel for å
unngå uvelkommen oppmerksomhet.
Ubehag
Stønn høres av hester som anstrenger seg eller opplever ubehag, som en hoppe som er i ferd med å føde.
Fnysing
Andre lyder hestene lager er ikke lagd med stemmebåndet. Av disse er fnysing en lyd som høres i konfliktsituasjoner, men også når hesten renser nesepassasjen, eller finner en spennende lukt! Fnysingen til en leder hingst
virker som en advarsel, og tiltrekker seg flokkens oppmerksomhet.
Når hesten blåser i nesa - noe som kan føre partikler opptil 200 meter av gårde - indikerer det stor opphisselse når hesten er redd for noe,
kanskje noe foran den. Dette kan minne om bjeffingen til en usikker hund.
Duftmarkering
Det meste av denne kommunikasjonsformen er gjennom avføring, urin eller hestepærer. Hingster i lederposisjon vil gjøre fra seg over andre hingsters avføring, og over flokkmedlemmers avføring. De har også en tendens til å gjøre fra seg på spesielle steder. Selv om dette ikke er territorial markering, som andre av hesteslekten bruker, virker det som en advarsel om at
en spesiell hingst er i området.
Sjekking av feromoner, ved å lukte på avføring, gir informasjon om identitet, kjønn, seksuell mottakelse, og kanskje status, da det ser ut til å være viktig å være den siste som gjør fra seg på en haug.
Kommunikasjon gjennom lukt er viktig for gruppegjenkjennelse, og hestene skaffer seg gruppens lukt ved å rulle seg på samme sted.
Informasjon om en hoppe er seksuell mottakelig får hingsten via feromoner i urinen. Under brunst urinerer hopper ofte for å tiltrekke seg hingstens oppmerksomhet.
Hester som nettopp har møtt hverandre, eller vært borte fra hverandre en stund, vil bruke lang tid på å snuse på hverandre.
Lukten av pust og kropp inneholder mengder av informasjon, blant annet om hva slags mat som har blitt spist, helsesituasjon, og andre hester de har vært i kontakt med. Det er svært sannsynlig at hesten din bruker din kroppslukt til å gjenkjenne deg samt beskytte seg mot mennesker han er redd for.
Kroppsspråk
Det meste av den sosiale kommunikasjonen foregår gjennom en mengde høyt sofistikerte visuelle signaler, eller kroppsspråk. Noen av disse signalene er tydelige for menneskelige øyne – som flate ører – som indikerer aggressiv adferd. Andre er mer skjulte, som ansiktsuttrykk; og spente eller avslappede muskler rundt nesebor, munn og hake.
Advarsel om aggresjon
Som hos de fleste andre dyr er det advarslene om aggresjon som får mest oppmerksomhet. Hesten viser, på lik linje med andre sosiale dyr, tydelige tegn på aggresjon, som ofte inngår i et ritual.
Biting
Trusler om biting blir vist ved at hesten legger ørene tilbake, og beveger munnen plutselig mot det som truer: hesten, personen eller hunden, for eksempel. Om det ønskete resultat ikke oppnås, vil hesten ofte kaste hodet mot vedkommende, og bite!
Slå med halen
Et annet sosialt signal er å slå med halen, som indikerer irritasjon. Om det ignoreres etterfølges det gjerne med et løftet bakbein, og tilslutt et spark.
Kroppsbevegelser
Hesten signaliserer også ved hjelp av hele kroppen. Hester i intens opphisselse framviser en positur med hale og hode høyt løftet, ofte med luftige steg. Dette får hesten til å virke større enn den er, og sees ofte hos hingster. I motsetning vil et senket hode og hale hos en hest med sammensunket holdning indikere smerte, stress eller depresjon.
Ansiktsuttrykk
Hesten utrykker seg også med ansiktsutrykk. Rynker ved neseborene etterfølges gjerne av et bitt og en hengende underleppe indikerer en avslappet hest. Munnes form forandres også gjennom ulike situasjoner, og formen på nesebor og øyelokk karakteriserer alle ulike visuelle utrykk.
Artikkelen er hentet fra en håndbok om hestestell utgitt av Horse & Rider:
www.horseandridermagazine.co.uk
Denne artikkelen handler om:
Fnysing
Andre lyder hestene lager er ikke lagd med stemmebåndet. Av disse er fnysing en lyd som høres i konfliktsituasjoner, men også når hesten renser nesepassasjen, eller finner en spennende lukt! Fnysingen til en leder hingst
virker som en advarsel, og tiltrekker seg flokkens oppmerksomhet.
Når hesten blåser i nesa - noe som kan føre partikler opptil 200 meter av gårde - indikerer det stor opphisselse når hesten er redd for noe,
kanskje noe foran den. Dette kan minne om bjeffingen til en usikker hund.
Duftmarkering
Det meste av denne kommunikasjonsformen er gjennom avføring, urin eller hestepærer. Hingster i lederposisjon vil gjøre fra seg over andre hingsters avføring, og over flokkmedlemmers avføring. De har også en tendens til å gjøre fra seg på spesielle steder. Selv om dette ikke er territorial markering, som andre av hesteslekten bruker, virker det som en advarsel om at
en spesiell hingst er i området.
Sjekking av feromoner, ved å lukte på avføring, gir informasjon om identitet, kjønn, seksuell mottakelse, og kanskje status, da det ser ut til å være viktig å være den siste som gjør fra seg på en haug.
Kommunikasjon gjennom lukt er viktig for gruppegjenkjennelse, og hestene skaffer seg gruppens lukt ved å rulle seg på samme sted.
Informasjon om en hoppe er seksuell mottakelig får hingsten via feromoner i urinen. Under brunst urinerer hopper ofte for å tiltrekke seg hingstens oppmerksomhet.
Hester som nettopp har møtt hverandre, eller vært borte fra hverandre en stund, vil bruke lang tid på å snuse på hverandre.
Lukten av pust og kropp inneholder mengder av informasjon, blant annet om hva slags mat som har blitt spist, helsesituasjon, og andre hester de har vært i kontakt med. Det er svært sannsynlig at hesten din bruker din kroppslukt til å gjenkjenne deg samt beskytte seg mot mennesker han er redd for.
Kroppsspråk
Det meste av den sosiale kommunikasjonen foregår gjennom en mengde høyt sofistikerte visuelle signaler, eller kroppsspråk. Noen av disse signalene er tydelige for menneskelige øyne – som flate ører – som indikerer aggressiv adferd. Andre er mer skjulte, som ansiktsuttrykk; og spente eller avslappede muskler rundt nesebor, munn og hake.
Advarsel om aggresjon
Som hos de fleste andre dyr er det advarslene om aggresjon som får mest oppmerksomhet. Hesten viser, på lik linje med andre sosiale dyr, tydelige tegn på aggresjon, som ofte inngår i et ritual.
Biting
Trusler om biting blir vist ved at hesten legger ørene tilbake, og beveger munnen plutselig mot det som truer: hesten, personen eller hunden, for eksempel. Om det ønskete resultat ikke oppnås, vil hesten ofte kaste hodet mot vedkommende, og bite!
Slå med halen
Et annet sosialt signal er å slå med halen, som indikerer irritasjon. Om det ignoreres etterfølges det gjerne med et løftet bakbein, og tilslutt et spark.
Kroppsbevegelser
Hesten signaliserer også ved hjelp av hele kroppen. Hester i intens opphisselse framviser en positur med hale og hode høyt løftet, ofte med luftige steg. Dette får hesten til å virke større enn den er, og sees ofte hos hingster. I motsetning vil et senket hode og hale hos en hest med sammensunket holdning indikere smerte, stress eller depresjon.
Ansiktsuttrykk
Hesten utrykker seg også med ansiktsutrykk. Rynker ved neseborene etterfølges gjerne av et bitt og en hengende underleppe indikerer en avslappet hest. Munnes form forandres også gjennom ulike situasjoner, og formen på nesebor og øyelokk karakteriserer alle ulike visuelle utrykk.
Artikkelen er hentet fra en håndbok om hestestell utgitt av Horse & Rider:
www.horseandridermagazine.co.uk
