Sprangbanens skjulte hjelpere
Dommerboden
De sitter som regel godt skjult, gruppen som skal sørge for at riktig ekvipasje blir den som skal ri først inn på premieutdelingen etter en sprangklasse. Ofte sitter de i en liten bod for seg selv. Men hva gjør de oppe i denne boden, og hvem er det egentlig som sitter der?
- Her i Norge finnes det rundt 200 sprangdommere. De fordelerer seg på nivåene aspirant og sprangdommer 1, 2 og 3, forteller Carsten Sørlie. Han er leder for Sport/Organisasjon i Norges Rytterforbund, og en av Norges fire internasjonale sprangdommere.
Tolker regelverket
Sprangdommere har faktisk en del makt, selv om de på ingen måte påvirker hvem som skal vinne slik som i dressuren.
- Dressurdommerne bruker en del skjønn og dømmer ut i fra inntrykk. For oss går dømmingen mer ut på tolkning av regelverket, det oppstår ofte situasjoner der man blir i tvil. Men det er jo derfor vi er der, hadde alt vært detaljbeskrevet i reglementet kunne man jo like gjerne sendt svigermor, sier han.
Dommer og overdommer
På sprangstevner i Norge må man ha en overdommer og en dommer tilstede. Under klassen sitter dommeren i en bod med god utsikt over banen, hvor han eller hun gir startsignal og teller feilpoeng. En assistent, gjerne en dommer under opplæring, noterer ned tider og det dommeren observerer. En person sitter med stoppeklokke. Videre er det overdommerens oppgave å kontrollere at selve arrangementet foregår etter regelboken og ta imot eventuelle klager. Alt rapporteres i ettertid til Norges Rytterforbund.Alt dobbeltsjekkes
Vi har en del internasjonale stevner i Norge i løpet av året, da er forholdene noe større. Det inviteres internasjonale dommere, og det er fem personer som dømmer klassen. Det oppnevnes en president for hver klasse, som alltid vil ha det siste ordet.
- Når vi jobber i grupper er det som regel en person som følger med på feilene, en person som gir startsignal og som starter og stopper tiden, en person med stoppeklokke, en som skriver og kontrollerer resultatene og en person som til slutt dobbeltsjekker at resultatene som legges inn i datasystemet er riktige, forteller Sørlie.
Kontrollerer proposisjonen
Til tross for at det meste av tidtaking nå blir målt elektronisk, kan teknikken svikte. Det er grunnen til at FEI pålegger dommerpanelet å ta tiden med to stoppeklokker. Videre er det en dommer som kontrollerer forholdene på stevneplassen.
- Etter en Grand Prix klasse kontrollerer vi og stewardene beinbeleggene på alle hestene for å sjekke at de ikke har smurt noen ulovlige midler på innsiden. Vi går også gjennom stallen, sjekker at underlag på banen og hindermateriell er ok, og vi kontrollerer at arrangøren oppfyller alt som er lovet i proposisjonen, forteller han.
Pent pyntet
Når klassen er over gjenstår bare sjarmøretappen for dommeren – premieutdeling. Dersom det er flere dommere i en klasse er det presidenten som tar på seg denne oppgaven. Denne dommeren må være pent kledd.
- Så lenge vi krever at rytterne er korrekt antrukket, stiller vi selv i dress eller pene klær under konkurransen.
Kurs, eksamen og intervju
Men hva skal til før man får lov til å stille opp i dress eller pene klær, og dømme spretne hester?
- Først melder man seg på et sprangdommeraspirantkurs gjennom kretsen sin. Alle har anledning til å komme på kurs, men det er ikke alle som passerer eksamen. Senere må man også gjennom et intervju for at vi skal vite hva slags holdninger du har, og hvor mye du har anledning til å dømme, sier Sørlie Man må dømme over en viss periode før man kan gå videre til neste nivå. Da venter nok et kurs, en prøve og et intervju.
- Vi har kjørt en holdningskampanje for hvordan vi ønsker å fremstå, og det vi krever er normal høflighet.
Ingen nordmann med høyeste grad
Når man har klatret opp på dommer 3 nivå kan man begynne å snuse på en internasjonal dommerkarriere. Dersom man er kvalifisert, kan rytterforbundet søke om å få sende en representant til et dommerkurs i utlandet. Det er FEI som avgjør om du får delta.
- Man oppnår først graden kandidat, deretter kan man bli internasjonal dommer. Høyeste grad er offisiell internasjonal dommer, noe man må bli utnevnt til. Da kan man dømme VM og OL. Ingen nordmenn hatt denne graden, forteller Sørlie.
300 kroner dagen
Til tross for at Carsten Sørlie er internasjonal dommer, er det ikke et liv i sus og dus han lever når han reiser rundt på stevner og gjør jobben sin.
- Vi får verken betaling eller mye skryt for jobben vi gjør. Vi blir belønnet med et honorar på 300 kroner dagen, og får dekket kjøringen. Det blir ofte lange dager, man skal klare å holde seg konsentrert i mange timer. Det er ikke sjelden at vi dømmer fra åtte om morgenen til åtte om kvelden, forteller han.
Tidligere konkurranserytter
Så hva er drivkraften bak det å bruke fritiden til sprangdømming
- Jeg føler jeg har noe å bidra med siden jeg tidligere har konkurrert selv. Så var jeg borte fra sporten mens sønnen var liten. Da ble jeg overtalt til å begynne med dommerutdanningen, og fikk kontakt med miljøet igjen. Nå får jeg reise litt rundt i verden og dømmer dyktige ekvipasjer, forteller han.
Fordel med egen erfaring
Det å ha egen erfaring fra sporten er nemlig ingen ulempe når man skal dømme på høyere nivå. En stor del av dommerne er tidligere utøvere.
- Vi ønsker å få flere ryttere med erfaring fra høyere nivå til å dømme. Vi har et bra nivå på dommere her i Norge, men dessverre også et stort frafall. Så vi trenger flere. Målsetningen fremover er å få flere internasjonale dommere slik at vi får dekket fullt opp behovet ved internasjonale stevner her i Norge, avslutter Sørlie.
Antall sprangdommere i Norge pr. 2010:
Dommeraspirant: 112 personer
Sprangdommer 1: 63 personer
Sprangdommer 2: 18 personer
Sprangdommer 3: 12 personer
Internasjonale dommere: Erik Elstad, Carsten Sørlie, Tom Ludwigsen og Elisabeth Heber (bor for tiden i USA).
Internasjonal kandidat: Caroline Enger