Når manndommen brister
Over i drømmeland
- Han er veldig snill selv om han er hingst, men han går på gjerdene. Nå er begeret fullt, det blir nok ikke billig å betale for en abort hos naboen. Men det skal i alle fall ikke skje igjen, sier Ingfrid.
- Han må få en god dose siden kastrering er et betraktelig inngrep, jeg vil ikke at han skal kjenne noe. Hvis hesten gjør det må man bruke mer bedøvelse under selve operasjonen, og da går tiden fort. Man har ikke mer enn en time på seg før hesten begynner å våkne til. Hesten kommer til å stå oppe under operasjonen, det er mest vanlig så lenge man ikke er i en operasjonssal, forteller Trygve.
Så sterilt som mulig
Det tar ikke lang tid før Mentor Tim begynner å glippe med øynene, og beina blir stadig mer ustødige. Ingfrid får beskjed om å knytte halen til hesten, mens Trygve finner frem og gjør klart alt det nødvendige utstyret.
- Det er viktig at alt er klart på forhånd siden man ikke har all verdens med tid på grunn av dopen. Det nytter ikke å løpe rundt og lete etter ting under selve operasjonen, sier han.
Sterile skalpellblad og kompresser legges i operasjonsskrinet som stort sett inneholder tenger av ulike slag. Det er kokt på 120 grader.
- Det er umulig å få operasjonen helt steril i et stallmiljø, men bakterier kan forårsake infeksjoner. Derfor må utstyret og hesten være så ren som mulig, sier Trygve og går i gang med å vaske rundt testiklene til Mentor Tim. Først med grønnsåpe, så med sprit.
Best om høsten og vinteren
Hvert år kastrerer Trygve mellom 25 og 30 hester i Arendalsdistriktet. De fleste utfører han og høsten eller vinteren.
- Det er en fordel å gjøre det når det er kjølig ute, for da er det ikke så mange fluer. Fluene kan dra med seg betennelser når de setter seg i såret, sier han.
Hester kan kastreres helt fra testiklene har falt ned, noe som bør skje før hesten er ett år. Mange velger å kastrere hesten sin når den er mellom halvannet og to år.
- På det tidspunktet er ikke hesten i full trening, og tåler fint et avbrekk. De fleste velger å la hesten utvikle noe hingstepreg slik at de får en grovere bygning. Kastrerer man dem veldig tidlig får vallaken gjerne flere feminine trekk.
- Sånn skal det ikke gjøres
Plutselig høres et dunk, Mentor Tim har rast over ende. Hodet er det eneste som er igjen over bakkenivå, det henger i grima. Ingfrid løsner raskt grimen og legger hodet forsiktig på bakken.
- Dette skulle ikke skje, utbryter Trygve. Han har aldri opplevd at dette har skjedd tidligere.
- Hesten har nok fått for mye dop i forhold til hva han tåler. Selv om dosen var tilpasset vekten hans, kan det være individuelt hva de tåler. Dette er et klassisk eksempel på hvordan det ikke skal gjøres, sier han, og vurderer om de skal prøve å få han på beina igjen. Mentor Tim får ligge, og Ingfrid plasserer en høydott under hodet hans. Hingsten er langt borte i drømmeland, og operasjonen tas liggende.
- Det farligste med at de faller, er at de lett kan skade hodet når de treffer bakken. De fleste hester vil instinktivt prøve å holde seg på beina når de blir dopet, ellers blir de et lett bytte for rovdyr. Men det så ikke ut til at han orka å kjempe imot, sier han.
Klipper istedenfor å kutte
Etter at lokalbedøvelsen er satt og de sterile hanskene er på plass, begynner Trygve å skjære et lite hull i huden utenpå den ene testikkelen. Ingfrid følger med, og ser samtidig til at Mentor Tim puster greit. Han ser ikke til å bry seg om hva som skjer mellom bakbeina sine, og leer ikke på et øre når Trygve tar frem saksa og klipper en ca. ti centimeter lang åpning i hinna testikkelen ligger inni. Den kommer til syne, og det blør litt.
Knuser strengen
En stor tang plukkes frem fra "verktøyskrinet", og Trygve fester den så langt oppe på strengen han klarer.
- Det er viktig at den stumpen av strengen som blir hengende igjen ikke er så lang at den kan komme ut av såret.
- Vi lar det være åpent slik at puss kan komme ut. Dersom pusset samler seg opp inni såret vil det sprenge på og gjøre vondt for hesten, forteller Trygve.
- Hold såret åpent!
Veterinæren pakker sammen alt utstyret han har brukt, og spyler bort blodrestene. Mentor Tim får en solid dose med antibiotika, og Ingfrid får beskjed om hva hun bør gjøre med hesten de nærmeste dagene.
- Pass på å holde sårene åpne. Hvis det størkner for mye rundt såret kan du prøve å spyle det litt, ellers må du bruke fingeren til å åpne det igjen. Dersom noe vev skulle stikke ut av såret kan du klippe det bort. Det er også viktig å holde han mye i bevegelse, tvinge han om nødvendig, slik at det blir bevegelse og strekk i såret. Du må gjerne longere han en del. Om to-tre uker bør såret være grodd og alt være greit, sier Trygve og kommer med nok en formaning.
- Du må for all del huske å si ifra neste gang han skal dopes at han ikke tåler så mye. Han bør ikke rase over ende en gang til.
Så er det på tide å få Mentor Tim på beina igjen, men han har tydeligvis ikke tenkt til å forlate drømmeland riktig ennå. Med et stønn blir han liggende til tross for alle hendene som prøver å få han til å stå opp. Det blir imidlertid for mange kilo å flytte på, men fra å ligge utstrakt på siden får de vallaken til å ligge på magen. Noen minutter senere kommer han seg på beina uten hjelp.
Overgangen
Ukene går, og Mentor Tim venner seg mer og mer til sin nye hverdag som vallak. Overgangen har gått nesten smertefritt.
- Jeg vaska såret hver dag, og de to første ukene gikk det veldig greit. Han var veldig på lag hele tiden. Den tredje uka hovnet han opp en del, men hevelsen gikk ned etter et par dager. Nå er han helt fin. Hoppa han bedekte fikk abortsprøyte, oppsummerer Ingfrid.
Og nå kan Mentor Tim kose seg så mye han vil med damene - uten uheldige konsekvenser.
Dersom du lurer på mer om kastrering av hester, kan du gå inn på ekspertsiden til veterinær Idun Rosenfeld. Der kan du stille henne dine egne spørsmål, eller lese tidligere svar om emnet.
