Livsstil: Dressurrytter
- Han tror han er kjempestor, og bryr seg ikke om hestene. Jeg tror ikke han har innsett at det er 600 kilo mot 2 kilo, humrer Gunn.
Men det er et annet kjæledyr vi skal snakke om i dag. I stallen står hesten Apsalon og venter. Han er en av de få hestene i Norge som går Grand Prix klasser i dressur. Ridekarrieren til Gunn startet imidlertid lenge før Apsalon ble født, på den tiden da hun var 11 år.
- Jeg vokste opp midt i Oslo, og hadde en venninne som maste om at jeg måtte bli med en tur i stallen. Vi reiste til Oslo Ridehus, og der red jeg i rideskolen i fire år, forteller hun.
Men dette ble for kjedelig, og hun endte opp med å ta arbeidsuken i 8. klasse på Øvrevoll. Der ble kjærligheten for fullblodshester utviklet. Det endte med at hun kjøpte en fullblods, som utrolig nok fikk henne til å bli interessert i dressur.
- Jeg kjøpte en gammel hekkeløper som het Athen, og forsøkte å starte sprang med han. LC gikk greit, men i LB løp han bare gjennom hindrene. Derfor begynte jeg med dressur, og det tok ikke lang tid før vi var på både LA og Middels nivå.
Hestepasser for Anny Hilde
Deretter kom nok en fullblods inn i livet hennes. Jim Be Good kom helt opp til St. Georges, før bygningen hans som stoppet videre fremgang. I mellomtiden var Gunn blitt hestepasser for Anny Hilde Lindén, som på den tiden hadde den suksessfulle hesten Robbie og skulle vært med i VM i dressur. Sammen med Anny Hilde reiste hun til Danmark for å kjøpe seg hest.
- Det eneste jeg var sikker på var at jeg skulle ha en fullblods, og ikke en tung halvblods. Men så endte jeg opp med nettopp det. Facination alias ”Fatty” ble imidlertid for tung for meg, så det tok ikke så lang tid før jeg solgte han videre, forteller hun.
Siden har tre hester preget karrieren til Gunn. Den første var Sander Solvang, en dansk oldenburger hun kjøpte som treåring og red opp til Grand Prix. Siden ble han lånt bort til flere juniorryttere som startet han i NM, siste gang som 19 åring.
- Han ble slaktet nå i februar 25 år gammel etter og nytt pensjonisttilværelsen på et småbruk, sier hun.
Videre fortsatte Gunn karrieren på Marmor, en tysk hest med ukjent avstamming.
- Han var litt av en utfordring. Jeg fikk han som niåring, og han var veldig flink til å både steile og stikke. Men han ga noen fine oppvisninger, og jeg red han opp til Grand Prix før han fikk mageproblemer, forteller Gunn.
Også Marmor har på sine gamle dager hatt unge ryttere i salen, både Stine Gøtesen, Siril Helljesen og Ellen Birgitte Farbrott har stilt opp i NM og Nordisk med han. Sistnevnte så sent som i 2004. Nå lever Marmor som pensjonist på Ellingsrud.
I 1996 kom Apsalon inn i livet til Gunn. Han var fem år, kom fra Danmark og var av rasen oldenburger.
- Men faren hans er en fullblods, legger Gunn til med et smil og forteller at Apsalon er en arbeidsvillig hest med et svært godt gemytt. Men han har et problem. Han er redd for andre hester. Dette har mange ganger plassert Gunn på bakken.
- Når jeg rir på banen, og det kommer en annen hest mot oss kan han plutselig hive seg rundt, forteller hun.
Nå er vallaken 14 år, og har stabilisert seg på over 60 prosent i Grand Prix. Gunn ser fortsatt utviklingspotensialer hos Apsalon.
- De siste to årene har han begynt å konsentrere seg litt bedre, han kan fort bli litt spent ute på banen. Det er viktig at hest og rytter stoler på hverandre, slik at hesten ikke går og titter rundt på banen. Vi øver en del på å slappe av i overgangen ut av piaff, han vet ikke alltid helt hvordan han skal stokke beina. Men han har både spenst og fysikk til å klare det, så vi må bare finne ut hvordan. I Grand Prix kan det være mange poeng å hente der, sier hun.
En nesten uslåelig ekvipasje
Men resultatmessig har Gunn et problem. Det er svært vanskelig å nå til toppen i de største klassene i Norge. Der troner nemlig et kongepar. Per Hendrik Fasmer Waaler og Star Fortune.
- Jeg har slått han en gang! Smiler Gunn.
- Det var under NM-uka i Bergen at jeg slo han i en klasse. Men han vant jo sammenlagt, da. I konkurransene er det bare å kjempe. Jeg vet ikke hvordan Per har det, men for min del hadde det ikke vært så inspirerende hvis jeg vant hele tiden. Nå har jeg jo en utfordring, jeg må hele tiden prøve å bli bedre.
Uunnværlig hestepasser
En gang i måneden kommer den danske berideren Leif Sørensen til Ellingsrud for å blant annet undervise Gunn. Hun har også en egen gruppe elever på det samme ridesenteret. Og med full jobb som sekretær i Mattilsynet, stevnet annenhver helg i sesongen og gjerne dressurdommer i de klassene hun ikke rir selv er hun helt avhengig av god hjelp fra en dyktig hestepasser.
- Jeg får mye hjelp av Elizabeth, moren til Ellen Birgitte Farbrot. Vi har blitt veldig gode venner, og jeg er helt avhengig av å ha henne med på de stevnene jeg dømmer selv. Da er det fint å ha en som pusser sal og støvler og ordner i stand hesten til klassen, sier hun.
Støvkorn og stallbandasjer
Vi beveger oss nedover mot stallområdet for å hilse på hest og hestepasser. På grunn av strengt vakthold på stevneplassen må jeg vente på utsiden av stallen mens Gunn henter hesten. Etter en stund kommer hun smilende ut igjen med Apsalon og Elizabeth på slep. Det er så vidt jeg får lov til å ta bilde av den elegante hesten.
- Kan du ikke heller vente til hun skal ri? Nå har han jo stallbandasjer på seg, og han er ikke nypusset, klager Elizabeth og feier bort et par flisrester fra krysset hans. Jeg beroliger henne med at jeg kommer til å ta bilder av han da også. Gunn smiler, Apsalon smiler. Hva gjør vel da et par støvkorn fra eller til?
Høytidlig premieutdeling
I finaleklassen Grand Prix Kür danser Apsalon seg til en sjetteplass med 61,2 prosent. Under premieutdelingen fortsetter han dansen, mens "Ja vi elsker" smyger seg høytidelig ut av høytalerne. En gul sløyfe blafrer rundt hodet på oldenburgeren. Men den røde, hvite og blå sløyfen henger der den pleier å henge, på hodet til Star Fortune.
