Riddersport: Kolbeturnering
Riddersport.no har frem til nå hatt to grener, nærstrid (eng. skills-at-arms) og dyst (eng. dyst). Nytt i 2016 er at regelementet for kolbeturnering (eng. crest melèe) er ferdig og det nå blir mulig å konkurrere også i kolbeturnering.
Dette regelementet har vært under utvikling i mange år, og er endelig ferdig. Ønsker du å lese om de to andre grenene finner du artiklene her: nærstrid og dyst.
Hva er riddersport?
Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjenninnført som en moderne sport. Utførelsen av teknikker og konkurransene er basert på kilder fra middelalderen. Det konkurreres i riddersport i flere land, og sporten er større i utlandet enn den er i Norge.
I Norge konkurreres det hovedsakelig i nærstrid og dyst. Nærstid er den grenen flest velger å delta i, da krav til utstyr og ferdigheter er lavere enn i dyst. Kolbeturnering er vanligere i utlandet, men det er nå et ordentlig regelement også for denne grenen i Norge.
Kolbeturnering stiller mindre krav til utstyr enn dyst, men større krav til rideferdigheter.
Hva er kolbeturnering
Kolbeturnering er den grenen hvor mellom tre og seks ryttere rir mot hverandre på banen. Målet er å slå av motstandernes hjelmpryd med en kolbe, uten å få sin egen slått av.
Kolbeturnering stiller høye krav til rideferdigheter da man må kunne kontrollere hesten med en hånd blant andre ekvipasjer i galopp.
Historie om kolbeturnering
Når man snakker om turneringer tenker de aller fleste på dyst, dette kan man takke Hollywood for ettersom dyst ofte blir vist i filmer om riddere.
På 11- og 1200-tallet var det imidlertid møljekamp som var den mest populære turneringsformen, her var det lag, som regel to, som avtalte å sloss på et bestemt område.
Denne turneringsformen ble forbudt enkelte steder, fordi ridderne ødela alt de kom over mens kampen foregikk. Store åkre med avlinger kunne gå med, til og med inne i byer kunne disse kampene foregå. Etterhvert gikk disse møljekampene over til å bli kolbeturneringer, som foregikk på turneringsbaner med regelement og dommere.
Under kolbeturneringene i middelanderen red man rundt med en klubbe, og målet var å denge motstanderne til de enten ble så skadet at de ikke kunne fortsette, gav seg av fri vilje, falt av eller ble tatt ut av dommere eller damene.
Det var forskjellige regler på de forskjellige turneringene, man kunne for eksempel vinne motstanderens hest ved å få motstanderen ut av salen, eller man kunne ta motstanderen til fange og kreve løsepenger for han.
Enkelte ganger hadde væpnere lov til å være med. Som regel var det lag, men av og til var man enkeltutøvere. De forskjellige reglene førte selvfølgelig til at det var rom for tolkning, noe som Geoffroi de Charny skrev om i sin tekst «Questions for the joust, tournaments and war», hvor han blant annet tar for seg tilfellet med å få motstanderen ut av salen.
Charny lurer på om man mister hesten sin dersom gjorden ryker eller blir kuttet og ridderen faller av, men beholder salen mellom beina. Eller hans spørsmål om hva som gjør en kolbeturnering til en kolbeturnering og ikke noe annet.
Svært brutale, flere døde
William Marshal (1146/47 – 1219) var en ridder som var veldig god, han ble en legende også i sin egen levetid. I løpet av ti måneder under turneringer mellom Pentecost og Lent hadde William Marshal fanget 103 riddere, sammen med deres hester, seletøy og utstyr.
Middelalderens kolbeturneringer var ekstremt brutale. Både ryttere og hester ble skadet når man denget løs, til og med folk på bakken fikk juling, det er derfor man ofte ser på manuskriptbilder at bakkemannskap også går med hjelmer.
Mange turneringer ble arrangert i fredstid, men når det var krig, kunne uoverenstemmelsene også bli dratt inn på turneringsbanen. Mange riddere døde under disse turneringene, det gikk så langt at erkebiskop Wichmann i Magdeburg i 1175 forbød kirkelig begravelse av de som døde under turnering. Da han gjorde det hadde 17 riddere mistet livet så langt samme år.
Dagens kolbeturnering
Innen kolbeturnering har riddersport.no to klasser, hvorav klasse 1 er den letteste og klasse 2 er for viderekommende. I klasse 1 er det begrenset hvilken vinkel man har lov til å angripe motstanderen fra. I klasse 2 stilles det krav til full harnisk (rustning).
Sikkerhet er viktig
Kolbeturnering er, akkurat som dyst, en kontaktsport. Sikkerhet er derfor ekstremt viktig. Som nevnt over var målet under de historiske kolbeturneringene å denge motstanderne med en klubbe. Klubbene riddersport.no benytter er tynne stokker (kalles kolber) som knekker fort, på denne måten må deltakerne dempe slagene sine for å ikke miste våpnene sine.
I tillegg brukes hjelmpryder på toppen av hjelmen, disse skal slås av, man trenger derfor ikke slå hardt og alle slag er rettet mot rytters hode.
Videre er det krav til hvor lang hver omgang kan være og hvor lang pause det skal være mellom hver omgang. Dette er fordi en omgang er veldig fysisk krevende for både hest og rytter, i tillegg til at hjelmen forhindrer optimalt oksygenopptak når rytter blir anpusten.
Det er restriksjoner i hvordan man bruker kolben. Og det er ikke lov til å ta tak i motstanderene eller deres våpen.
Man må kvalifisere seg
For å få lov til å konkurrere i kolbeturnering må man kvalifisere seg gjennom nærstrid. Dette er gjort for å forsikre seg om at deltakerne har god nok kontroll på både hest og våpen før de får møte motstandere.
For å kvalifisere seg til kolbeturnering klasse 1 må man få godkjent (over 50 prosent) på en nærstridsklasse 2 eller høyere. For å kvalifisere seg til kolbeturnering klasse 2 må man få godkjent på en nærstridsklasse 2, gjennomført i full rustning, unntatt visir på hjelm og skjold.
På nettstedet riddersport.no finner man informasjon om kommende treninger og konkurranser for de som er interessert i riddersport, riddersport har også en side og en gruppe på facebook det går an å følge eller melde seg inn i.