Da Trinity satt bomfast i bekken
Undertegnede var på ridetur med min gode venn Niels Tellerup og hans sønn Johannes + de to Jack Russel-valpene Yin og Yang. Vi red sydover fra Skuterud gård og inn i marka i Nordre Frogn.
I ettertid ser jeg at noen av erfaringene vi gjorde oss, kan komme andre til gode hvis de havner i en tilsvarende kritisk situasjon. Her kommer en beskrivelse av hva som skjedde fra A til Å, og hva som kan være lurt å gjøre hvis hesten din setter seg fast i en myr eller bekk.
Historien er basert på egen hukommelse og intervju med veterinær Niels Tellerup og underbrannmester Peter Kristensen, som deltok i aksjonen.
Bildene i artikkelen er tatt med et enkelt mobilkamera i dårlige lysforhold.
Hoppet ikke langt nok
Etter drøye fire kilometers ridetur på en sti i tett skogsterreng med en og annen grøft eller bekk som vi måtte hoppe over, kom vi til en liten bro som gikk over en tilsynelatende uskyldig bekk.
Undertegnede tenkte et lite øyeblikk på om broen kanskje var for glatt, og at jeg isteden skulle finne et smalere sted å hoppe over bekken. – Skitt, dette klarer Sivert, tenkte jeg og red over den lille broen. Deretter fulgte Johannes på sin ponni.
Niels, som red sist og satt på araberen Trinity, styrte hesten mot broen. Trinity satte forbeina så vidt ut på broen. Deretter tok han sats og hoppet til siden for broen. Han kom 10 centimeter for kort. Forbeina kom inn på land, mens bakparten kom for kort. Dermed skled Trinity og Niels ned i bekken, som viste seg å være dyp.
Trodde det ville være en enkel sak
Undertegnede har opplevd at hester har satt seg fast i myr tidligere – både på fjellet og i skogen. Jeg har da fått hestene opp ved å bruke meget hardt press, det vil si pisk. Jeg tenkte derfor dette ville gå greit også denne gangen.
Bekken Trinity falt ned i hadde dype kanter fra begge sider, og det lå flere nedfallstrær på kryss og tvers over bekken. Trinity forsøkte flere ganger å bykse opp på siden, men sank bare dypere og dypere ned i bekken for hver gang. Til slutt reagerte hesten ganske apatisk, også på harde piskeslag.
En stund var jeg redd den ville synke så dypt at den ville drukne. For å gjøre vekten mindre for hesten løsnet Niels gjorden på salen og trakk denne opp. Vi innså etter hvert at vi ikke ville klare å få Trinity opp av bekken uten hjelp.
Jeg ringte derfor min kone som var hjemme på gården og ba henne ta med lastestropper, tau, ullteppe og boltepistol og patroner i verste tilfelle. Niels som er veterinær hadde medisiner i bilen sin som sto på gården, så Kirsten fikk også beskjed om å ta med diverse medisiner og sprøyter.
For å finne noe som Trinity kunne tråkke på uten å risikere å sette fast gikk jeg videre på stien og fant ved en koie en bred og lang planke. Vi fikk ført denne ned i bekken og foran hesten, men hesten gjorde ingen forsøk på å tråkke opp på denne.
For å få ro til å jobbe med å få Trinity opp av bekken bandt vi de to andre hestene vi hadde med fast til noen trær og ba Johannes (6) passe på valpene Yin og Yang,
Ga hesten bedøvelse
Etter tre lange kvarter kom endelig Kirsten og min datter Sofie med utstyr. Trinity lå da mer eller mindre på venstre side. Den skalv og var ganske rolig.
- Tiden er nå kritisk, sa Niels. – Den vil få krysslammelse.
Niels satte en sprøyte i en blodåre i halsen til Trinity. Sprøyten var fylt med Meloxicam, som er en betennelseshemmende medisin (NSAIDS) som også lindrer smerte. Blant medisinene Kirsten hadde plukket med seg fra Niels sin bil var også Detomidin, som er et bedøvende middel. Dette ville han gitt hesten hvis den ikke hadde slappet av.
- En hest som ligger lenge og kaver i en bekk eller myr går raskt i sjokk. Hvis jeg hadde visst at den skulle ligge så lenge som den gjorde hadde jeg satt et dropp på den mens halsen var over overflaten. Sjokk betyr at hesten omfordeler sitt blod til de indre organer hvilket gjør sirkulasjonen dårlig, forklarer Niels i ettertid.
Plasserte tau rundt hesten
Vi forsøkte å få et tau under buken på hesten. Dette var en risikabel operasjon, særlig når vi måtte jobbe foran beina dens. For å få tauet rundt buken måtte jeg dukke ned i massen med myrvann og myrjord. Etter flere forsøk med pinner som førte tauet under buken lykkes vi endelig.
Med et tau under buken kunne vi dra lastestropper under. Vi festet lastestroppene og tauene til et tre på hver side av bekken, men det viste seg å være altfor tungt å dra opp hesten.
Vi bandt også et tau rundt hestens halerot og forsøkte å dra hesten opp på den ene siden med lastestropp rundt buken og tau i halen. Men med fire mennesker var dette en umulig oppgave. Niels forteller at man ofte flytter på en hest som ligger forkjært på operasjonsbordet ved å dra den i halen.
Ringte 110
Min kone forsøkte å ringe bekjente som bodde i nærheten, og hun fikk napp hos Arnor Bødtker. Han kastet seg rundt og kom raskt til med lastestropper.
Imens hadde flere turgåere kommet til og begynt å hjelpe. Selv med åtte personer var vi for få.
Da var det bare èn ting å gjøre: Jeg slo tre siffer på min mobiltelefon - 1 - 1 - 0 - og kom til brannvakten. Mannen i den andre enden var hjelpsomheten selv. Han spurte hvor vi var og sa at de skulle ringe oss tilbake snart.
Etter få minutter fikk jeg en oppringning fra Søndre Follo Brannvesen. De spurte meg om hva som var nærmeste vei inn til der vi var og jeg ba dem ta med brede rep, taljer og utstyr til å trekke hesten opp av bekken.
Da det var klart at de var på vei, begynte vi som var på skadestedet å rydde sidene rundt bekken. Min nabo Arnor hadde med seg motorsag og kappet kjapt ned trær, busker og røtter som stakk opp på siden.
Vi oppdaget at tauet rundt buken på Trinity hadde forsvunnet bak hesten i et av dens forsøk på å bykse fremover. Dermed gikk en av turgåerne fryktløst i gang med å trekke et nytt tau rundt buken på Trinity. Han måtte dykke dypt nede i gjørma for å få tauet rundt.
Beinet i klem
Under det meste av redningsoperasjonen satt min datter Sofie nær hodet til Trinity og holdt et ullteppe over kroppen, og passet på at hodet var over gjørma.
På et tidspunkt oppdaget hun at hestens venstre forbein satt i klem mellom planken vi hadde satt ned i bekken foran hesten. Dermed måtte vi dra planken forsiktig bort.
Veterinær Niels fryktet nå at hesten kunne ha pådradd seg et brudd i beinet. Han strakk seg derfor ned mot hestens hov og kjente etter om det var et brudd i beinet.
- Jeg kunne ikke kjenne at det var en fraktur, men jeg kunne heller ikke garantere at det ikke var en fraktur. Hadde jeg kjent at det var en fraktur hadde jeg avlivet hesten nede i bekken, så fikk vi heller heise opp kadaveret, sier Niels i ettertid.
Redningen kommer
Det var en god følelse da jeg endelig skimtet en skikkelse med gul brannmannuniform mellom trærne. Etter noen minutter kunne vi også høre lyden fra en ATV.
Med fire brannmenn på plass var det bare å krysse fingrene for at dette skulle gå bra. Hesten hadde nå lagt mer enn fire timer nede i bekken. Brannmennene - Eirik Sandberg, Peter Kristensen, Runar Nicolaisen og Frode Amundstad – orienterte seg raskt på skadestedet og la en plan.
De plasserte den kraftige ATVen på den ene siden av bekken. På den andre siden av bekken festet de en solid talje rundt et kraftig grantre. Deretter trakk de en line fra vinsjen på ATVen inn i taljen og bort til bekken. Samtidig trakk de – med tauet vi hadde fått rundt Trinity - et stort hvitt segl under buken på hesten. De la også en gummimatte mellom kanten av bekken og ryggen på hesten, slik at ujevnheter ikke skulle skade hesten når den ble dradd opp.
Deretter festet de lastestropper til kroken på linen. Da vinsjen begynte å dra revnet seglet. Dermed var gode råd dyre…
Brannslanger gjorde susen
Brannmennene trakk opp flere brannslanger fra lasterommet på ATVen og bandt et par spesielle knuter på disse. Deretter festet de brannslangene på det ødelagte seglet og dro dem rundt buken på Trinity. De ba også oss som var der om å dra i den ene lastestoppen slik at vi supplerte kraften fra vinsjen.
Mens slangene satte seg i bevegelse hørte jeg at pusten til Trinity endret seg. Etter et langt minutt var Trinity oppe av bekken. Hesten lå livløs på kanten.
- Ta tak i beina og dra de over på den andre siden, beordret Niels.
To mann tok tak i forbeina og to tok tak i bakbeina. Det føltes som å dra i en livløs kropp. Men da Trinity ble snudd kom det plutselig liv i kroppen. Den forsøkte å reise seg og klarte det. Da slapp folk jubelen løs.
- Hvorfor ba du folk vende hesten?
- Trinity hadde ligget på venstre side i lang tid. Dermed var kroppen litt lammet på denne siden. Derfor ville jeg at hesten skulle vendes til den siden som hadde hatt minst belastning. En hest som kan stå vil stå. Jeg regnet med at den ville reise seg hvis den kunne, sier Niels Tellerup i ettertid.
Gikk hjem på egne bein
Klokken var cirka 13.30 da Trinity falt i bekken. Nå var klokken 18.30 og det begynte å mørkne. Niels ga Trinity en ny sprøyte, denne gangen med Butorphanol (morfin).
Vi ville ut av skogen før det ble mørkt. Vi satte oss derfor på de to andre hestene, mens Niels leide Trinity. Turen hjem gikk greit, selv om Trinity to steder måtte hoppe over dype, men smale bekker. Han var tilsynelatende ikke halt, men virket støl.
Vel hjemme satte vi Trinity i stallen og tilbød han en bøtte med vann og elektrolytter. Trinity viste ingen interesse for dette. Dermed stakk Niels en sonde inn i neseboret og ned i spiserøret hans og ba meg pumpe vannet fra bøtta. Da bøtta var tom hadde hesten fått i seg cirka 10 liter med veske.
- Denne blandingen får hestens tarmsystem til å begynne å fungere. Dessuten bidrar elektrolyttene til at hesten blir tørst og begynner å drikke selv, sier Niels.
Veterinæren: - Sjokkerende
Niels Tellerup er selv en aktiv feltrittrytter. Som veterinær har han opplevd mange dramatiske situasjoner med hest.
- Jeg er veldig lettet over at det gikk så bra. Jeg syntes det var sjokkerende å se at hesten bare sank dypere og dypere ned i gjørmen. Jeg er dypt takknemlig for naboen og turgjengernes assistanse. Deres uselviske bidrag var med på å redde Trinity. En stor ros til "kavaleriet" som ankom i 11'te time. Brannfolkene var kompetente, ressurssterke og autoritære og samtidig flinke å samarbeide med. For hvert steg tenkte de både på det fysiske oppdraget, samtidig som de konfererte med meg om hestens beste. Dermed ble det en trygg redning.
- Hva synes du var det mest kritiske ved denne redningsoperasjonen?
- At skadestedet var så utilgjengelig og at hesten lå så lenge nede i bekken.
- Var det noe vi burde gjort annerledes?
- Jeg burde ha festet et tau til gjorden før jeg åpnet denne for å ta vekk salen. Da hadde vi sluppet å gjøre det risikable arbeidet med å få et tau under buken på hesten
- Du var lenge usikker på om hesten ville overleve:
- Ja, men det faktum at Trinity overlevde selv om den hadde det meste av kroppen nede i kald gjørme i mer enn fem timer, bør inspirere ryttere som kommer opp i en slik situasjon til ikke å gi opp.
Brannmannen: - Ikke vent med å ringe 110
Underbrannmester Peter Kristensen var en av de fire brannmennene som deltok i aksjonen. Han forteller at de tok med taljer, løftestropper, segl, brannslanger, tauverk, motorsag og en gummimatte da de dro innover i skogen for å redde hesten. Seglet som ble lagt under buken på hesten var egentlig beregnet på ekstra kraftige mennesker som skal løftes.
Kristensen sier at vinsjen på ATVen skal kunne trekke opp til 1000 kilo, men i denne situasjonen slet vinsjen.
- Er det noe vi som sto på skadestedet kunne gjort annerledes?
- Dere kunne tipset oss om å gå inn fra en sti der avstanden er kortere og så kunne dere ha sendt en kjentmann ut til veien for å geleide oss innover. Dere burde også ha kontaktet nødsentralen tidligere. Det er ikke alltid så lurt å prøve og redde seg selv ut av situasjonen. Det gjør ikke noe om vi kommer på veien og så får beskjed om at hesten er trukket opp.
- Hva er den største utfordringen med å få opp en hest fra en myr eller en bekk?
- Den skumleste delen av jobben er å få stropper og utstyr under og rundt dyret. Vi skal helst bare holde oss bak hesten. Jeg må innrømme at jeg også stusset på at veterinæren skrevet over dyret. Det var ikke helt i henhold til hva vi har lært på kurs.
- Hva er din vurdering av denne aksjonen?
- Med de forutsetningene og den løypa vi kom var det en veldig vellykket aksjon. Hesten kom jo opp. Dere hadde gjort en god jobb i forkant med å rydde i terrenget og gjøre det klart for oss, sier Kristensen.
Trinity skal på tur igjen
I skrivende stund går Trinity i en stor innhegning sammen med flokken sin. Veterinær Niels har gitt beskjed om at han skal ha fri i to uker. Etter disse vil han undersøke Trinity nærmere, før han eventuelt friskmeldes.
- Trinity har litegranne krysslammelse, en tanke nervelammelse og siden det ene frembeinet satt fast har den også fått en vridning i venstre fremkne, sier veterinær Niels.
Eieren til Trinity, altså undertegnede, opplever Trinity som ganske pigg om enn en smule mer kontaktsøkende enn han pleier å være. Trinity skal helt klart bli med på nye turer i skogen og på fjellet når anledningen byr seg. Han er en "geit" i fjellet etter mange turer på Hardangervidda og i Skarvheimen.
- Jeg har flere ganger på tur sett at Trinity velger å hoppe over bekker og små elver istedenfor å gå rolig over. Dette har stort sett gått greit, men denne gangen gikk det altså helt galt. Når Trinity blir friskmeldt må vi øve på å gå over små broer og gå ned i små elver og bekker med trygg grunn.