Levende ølreklame
- Jeg er mer sammen med hestene enn familien min, smiler Finn Fredriksen.
Han har jobbet som ølkusk hos Carlsberg i 11 år, etter å ha vært i travsporten en mannsalder. Men han trives godt med den litt tyngre utgaven av firbeinte trekkdyr. Det går ikke så fort, men hestene er veldig sterke.
- Denne vogna er 120 år gammel, og veier fire tonn. Den ble trukket av to hester. Når tønnene var fulle av øl, veide den nok rundt seks tonn, forteller han.
Dersom vogna brukes i dag, trekkes den av fire eller seks hester. Men det er kun til spesielle anledninger. Ølvognene som brukes i det daglige er ikke like tunge, og som regel er de fulle av turister. Ikke øl. Om sommeren kommer rundt 40 000 innom besøkssenteret til bryggeriet midt i København hver eneste måned. En av attraksjonene er hestene.
Jyske hester
Fredriksen viser oss rundt i stallen. Den ble bygget i 1992, i det som tidligere var et verksted. Det har alltid vært staller i tilknytning til bryggeriet, men de har blitt flyttet litt rundt ettersom behovene forandret seg. For tiden står det syv hester i romslige bokser. Alle er nokså like av utseende. Siden 1928 har Carlsberg brukt jyske hester.
- Det er en dansk rase. De veier mellom 700 og 900 kilo, og har et veldig godt lynne, sier han.
En annen kusk er i ferd med å gjøre klar to hester som skal ut og kjøre. Han leier dem ut fra hver sin boks, og setter fem år gamle Emil fra seg på stallgangen mens han spenner for Macon. Emil står helt stille. Han er løs, og turistene vrimler rundt han.
- Jeg tror dette kommer til å bli en riktig god hest, sier Fredriksen og klør hesten i panna.
Må kunne stå stille
For Emil er ikke helt ferdig utdannet som ølhest. Han kom til bryggeriet da han var fire år, da var han innkjørt. Nå vennes han til arbeidsoppgavene sine i par med en annen eldre hest.
- Tidligere fikk vi hestene når de var tre år, og kjørte dem inn selv. Da gikk de litt med sele den første høsten, og når våren kom tok vi dem med ut på landet. Der pløyde vi med dem. Da lærte de seg å trekke, og vi dannet et tettere bånd. Hver kusk her har faste hester, sier Fredriksen.
For noen år siden var Carlsberg inne i en økonomisk krise, noe som førte til at antall hester og ansatte ble halvert. Siden den gang har de heller ikke kjørt inn hestene sine selv.
- Noe av det viktigste vi lærer hestene, er å stå stille. Derfor står de ofte en halvtime foran vognen før vi kjører ut, og gjerne et kvarter når vi kommer tilbake før vi spenner dem løs, sier han.
Tar vare på tradisjonen
I tillegg til å kjøre rundt på gjestene som besøker Carlsberg, er vognene ofte å se i indre by av København. Hestene bryr seg lite om lastebiler og annet bråk.
- Turistene synes dette er en fin tradisjon, og vi er opptatt av å holde tradisjonen vedlike. På den måten kan du si vi er konsulenter som reiser ut og representerer Carlsberg, vi passer på å kjøre der folk kan se oss. Vi kjører også for Tuborg, men da bruker vi andre vogner, uniformer og seler, forklarer Fredriksen.
De reiser også litt rundt i Danmark på ulike arrangementer, for eksempel ølfestivaler. Men det har blitt mindre av det nå.
- Det blir litt sirkus, og det krever en del å transportere både hestene og vognene. Neste uke reiser vi med fire hester til Århus og Kolding, forteller han.
Fikk seks øl om dagen
Emil og Macon er nå klare for en liten tur på bryggeriets område. Kusken løsner en lås rundt det ene hjulet på vogna, og kjører ut av den store bygningen. Det er en lang doning, men presisjonsferdighetene er på plass. Emil og Macon trekker vognen stødig ut på veien.
- Jeg har heldigvis ikke opplevd noen store uhell mens jeg har jobbet her, forteller Fredriksen som blir med på turen.
- Men jeg har en kollega som falt av vognen for noen år siden. Hestene stakk av sted og ødela en buss og to personbiler, sier han.
Tidligere var det ikke uvanlig at kuskene var påvirket av alkohol når de kjørte, selv om Fredriksen mener at ingen var fulle. Det var nemlig vanlig at kuskene fikk seks øl hver til dagen.
- Dette endret seg for fem år siden, da vi fikk ny alkoholpolitikk. Nå får vi ikke drikke øl på jobben, men vi får med oss to kasser øl hjem hver måned, smiler han.
Fire elefanter
Vi kjører ned mot den imponerende elefantporten til Carlsberg, som i 1901 ble bygget som vanntårn og hovedinngang. De fire elefantene i granitt bærer tårnet. Og der kommer de til å få stå i fred. Lenger inne på området er det hektisk byggeaktivitet.
Emil og Macon bryr seg imidlertid lite om gravemaskiner, plastbånd som rasler i vinden og alle andre inntrykk som kunne skremt livet av mindre miljøtrente hester. Vi kjører forbi en bygning som tidligere ble brukt som stall. Hestene stod i to etasjer.
- Etter krigen var det drivstoffkrise, da hadde Carlsberg 238 hester her. Ølet skulle ut, sier Fredriksen.
En alle tiders jobb
Så er vi tilbake i stallen. Kusken rygger firhjulsvogna rundt et hjørne og inn på plass. To andre hester står klare til å komme ut, vognen skal fylles med turister som må betale 25 kroner for en liten kjøretur med de enorme hestene.
De slipper imidlertid å vente i stallen, men står ute på gårdsplassen ved siden av benker hvor gjestene koser seg med et glass øl i sola. Kusken setter låsen på det ene hjulet, og går sin vei. Hestene gjør ingen tegn til å flytte på seg, dette har de gjort uendelig mange ganger før.
Fredriksen går inn i stallen for å stelle sine hester. Det er mange seler å pusse, og mat som skal gjøres klart. Hver hest spiser rundt 15 kilo høy hver dag, og det kommer også ut igjen. Men han trives godt.
- Dette er en alle tiders jobb, jeg møter bare glade mennesker. Det er nok på grunn av ølet, avslutter han.
Denne artikkelen er tidligere publisert på hest.no, og er nå tatt opp igjen for å glede nye lesere.
