La konkurranseskoene på hylla
To digre hunder ønsker oss vennlig velkommen, bak huset plukker en flokk med enorme hester opp de siste høystråene fra dagens frokost. Lisa inviterer oss inn i det lille huset som ligger noen kilometer utenfor hovedgata i Las Vegas.
Her er det rolig. En stor kontrast fra folkemengdene og neonlysene i sentrum. Vi har kommet et hakk nærmere de enorme fjellene i horisonten, ørken og støv dominerer omgivelsene.
- Da pappa besøkte meg første gangen, tok det ikke lang tid før han sa at det er ikke noe A4-liv du lever, Lisa. Og for å være ærlig, så kunne jeg ikke tenkt meg noe annet. Jeg trives veldig, veldig godt, smiler hun.
Fant kjærligheten
Det er nå litt over fire år siden hun pakket kofferten midt i romjula for å følge hjertet og drømmen. Noen måneder tidligere deltok Lisa i VM i voltige i Kentucky, det var der hun møtte amerikanske Erik Martonovich.
- Egentlig møttes vi også under VM i Spania i 2002, hvor han konkurrerte. Der utvekslet vi e-poster. I forkant av VM i Kentucky tok jeg kontakt for å høre om muligheten for å låne hest av han, ettersom det ville bli for dyrt for meg å transportere en hest helt fra Norge, forteller hun.
Avtalen var at Lisa kunne låne hest av Erik, mot å hjelpe til på noen show. Erik hadde nemlig sluttet som aktiv voltigeutøver og gått over til å produsere og lage hesteshow.
- Og så blei jeg forelska, da, smiler Lisa.
- Da jeg kom hjem til Norge etter VM tenkte jeg litt sånn – hva nå? Jeg så ikke for meg at det kom til å fungere med avstandsforhold. Erik kom på besøk til Norge, etter det hadde jeg en lang prat med meg selv, forteller hun.
En stor fristelse
Med base i Las Vegas, hadde Erik på den tiden åtte hester som han trente til show. Og som kunne brukes til voltige.
- Jeg så på det som en stor mulighet. Jeg har drevet med voltige siden jeg var 12, og har et mål om å holde på så lenge jeg kan. Og selv om jeg ikke tror det er realistisk å vinne VM noen gang, har jeg ikke lyst til å slutte å trene, sier Lisa.
Erik hadde vist henne at voltige også gikk an å bruke til show, og at det gikk an å leve av det.
- Jeg veide for og i mot, men fant ut at jeg måtte ta en sjanse. Derfor kjøpte jeg en flybillett i romjula for fire år siden med retur tre måneder senere. På den måten kunne jeg få testa om det var liv laga for forholdet vårt, sier hun.
Føltes riktig
Det ble ingen retur tre måneder senere. Faktisk så skulle det gå nesten to år før Lisa kom på besøk til Norge igjen.
- Alt fungerte kjempebra i Las Vegas, så jeg bestemte meg for å bli. Dermed måtte jeg søke om oppholdstillatelse, og det viste seg at jeg ikke kunne forlate landet mens den prosessen pågikk. Det tok tid. Først ett år og ni måneder senere fikk jeg reise hjem, noe som var hardt. Men det var verd det, sier hun.
I denne perioden giftet hun seg også med Erik. Dermed lå alt til rette for å leve ut drømmen i USA.
- Jeg følte meg litt gæærn som gjorde alt dette, men det føltes riktig. Jeg er ikke typen som spør meg selv – hva hadde skjedd om jeg gjorde dette? Da prøver jeg heller å gjøre det. Og i tillegg til Erik, så var tilgang på åtte voltigehester selvfølgelig et stort pluss. Hjemme i Norge hadde jeg kun en på deling, smiler Lisa.
Sluttet å konkurrere
Selv om det ikke var planen, endte dette eventyret med at konkurranseskoene ble lagt på hylla.
- Jeg hadde tenkt å reise hjem og bli med på NM og slikt, men så kunne jeg ikke reise hjem på grunn av søknaden om oppholdstillatelse. Dermed ble det ingen stevner, sier hun.
Lisa tok seg en pause, og reiste rundt i USA og holdt oppvisninger.
- Det var moro. Jeg kunne gjøre det samme som på konkurranser, og få applaus for det! Etter hvert ble konkurransene et mindre og mindre savn, forteller hun.
Siste konkurransen
I 2013 ble hun med på et stevne i USA litt for moroskyld. Det ble en nedtur.
- Jeg hadde vært borte for lenge. Selv følte jeg at jeg aldri hadde gjort det så bra før, og jeg gjorde øvelsene teknisk veldig bra. Derfor trodde jeg at jeg kom til å ligge i toppen, men poengene var helt på jordet. Jeg syntes dommerne var urettferdige, sier Lisa.
Reglene var nemlig på sett og vis endret. Dommerne vektla andre momenter i øvelsene enn de hadde gjort tidligere. Og til tross for at en av dommerne kom bort til henne etterpå og sa at hun hadde utviklet seg mye siden sist han så henne i konkurranse, fikk hun ikke uttelling for det i poenggivningen.
- Skal man være i sporten må man justere øvelsene sine etter hva dommerne ser etter. Men jeg må innrømme at den opplevelsen var et slag i trynet, sier hun.
Show på heltid
Etter dette er det show som har stått i fokus for Lisa.
- Jeg har alltid vært en som liker å skille meg ut. Jeg likte å overraske dommeren med küren min under konkurransene, og var alt fra en møkkete Rambo det ene året til diva med glitter og stas det neste, forteller hun.
På mange måter var det å lage show viktigere enn konkurransen i seg selv.
- I konkurranse må man finne ut hva det er dommerne ser etter, under et show er det hva publikum liker. Jeg har vokst veldig på oppvisningene, og lært utrolig mye av å opptre. Blant annet om utstråling. Mye har skjedd på tre år, sier Lisa.
Derfor prioriterer hun nå å bruke tiden på den hun liker best, nemlig å lage show. En visjon hun deler med sin mann.
- Erik har alltid vært mer en showmann enn konkurransemenneske, så det er nok en av grunnene til hvorfor vi klikker så godt sammen, sier Lisa.
I neste del av denne artikkelserien kan du lese mer om showet Gladius, finansieringen som sviktet og planene videre.
