Må det være så dyrt?
Tidligere var det ofte investeringen av selve hesten som stoppet mange fra å bli hesteeiere, ettersom en hest var langt fra billig i innkjøp. Nå har vi kommet til en tid der hester gis bort over en lav sko for å unngå slakt. Greit nok å få en gratis hest, men den koster like mye å holde som en dyr hest. Og ofte enda mer.
Noen ting i hesteholdet skal man imidlertid ikke spekulere i å spare penger på, de er derfor ikke med i denne listen. Gjennom året skal hesten ha jevnlig oppfølging av hovstell, og veterinær skal tilkalles om hesten blir syk. Videre bør den følges opp med årlige vaksiner.
Men det finnes en rekke andre punkter i hesteholdet hvor det er penger å spare, spesielt for dem som ikke har veldig mye til overs i hverdagen. Her får du flere tips:
1. Valg av hest
Med tanke på økonomi, blir dette et såkalt føre-var punkt. Når man skal kjøpe hest er det viktig å tenke gjennom hva man skal bruke hesten til, og finne en hest som passer til det bruket. Høres enkelt ut? Mange går på en smell her. Ofte handler folk hest mer med hjertet enn hodet, og det går gjerne galt.
Konsekvensen? Man får en hest man får lite glede av. Er hesten overkvalifisert til deg står du i fare for å ødelegge den, er hesten i dårlig forfatning ender du mest sannsynlig opp som sykepleier istedenfor rytter. Noen synes dette er helt greit. Bare husk at en syk eller skadet hest ofte trenger dyre behandlinger, fôr og medisiner. Ikke akkurat et godt valg for en med slunken lommebok.
2. Ha hesten hjemme
Dette er nok punktet hvor det er mest å spare i det daglige. Om man har plass og mulighet er det selvfølgelig det billigste å ha hesten hjemme, men da må man investere i en stall eller utegang før det kan bli en realitet. I tillegg står man alene om absolutt alt, alt fra å kjøpe inn fôr, hente flis, bli kvitt møkka, alle fôringer, alt utslipp, all møkking og så videre.
Men om man først har fått rigget til for hestehold hjemme, har man gjerne mulighet til å leie ut en stallplass eller to. Fordelen er at da får man dekket inn en del av sine egne utgifter, samtidig som man har noen å dele ansvaret med. For eksempel når det gjelder fôring. Vær imidlertid nøye med å velge oppstallører som deler ditt syn på hest, for å unngå fremtidige konflikter. Og lag for all del en kontrakt!
3. Oppstalling
Mange bor slik til at punkt to ikke er mulig. Da må hesten stå på en stall, og her har man en del valgmuligheter. Det dyreste alternativet er å velge et senter med flotte fasiliteter og gjerne mulighet for at noen kan trene hesten for deg. Du slipper å tenke på noe som helst av stallarbeid, alt blir gjort av de ansatte. Men du betaler for det.
En litt rimeligere variant er å velge en stall med litt færre fasiliteter, og hvor du tar en større del i stallarbeidet. Mange staller har helgevaktordninger med fôringer, mens i andre staller må du ordne med alt av fôring selv. Prisen på stallplassen gjenspeiler som regel hvor stor grad av egeninnsats som kreves og hva slags fasiliteter man har tilgang på. Men er det dette som avgjør om du har råd eller ikke til å ha hest, er det vel verd å legge litt ekstra arbeidsinnsats i stallen.
4. Grovfôr og kraftfôr
Velger du en stall hvor du kjøper inn fôr selv, kan det være lurt å regne litt på om dette egentlig lønner seg. Ofte får de store stallene en bedre pris på fôret når de handler inn i store mengder, i tillegg til at de får det levert. Skal du kjøpe fôr til bare en eller to hester må du som regel hente dette selv. Om man ikke har henger eller kassebil blir det fort dyrt om du må leie inn folk til å gjøre det for deg.
Husk også at prisen på grovfôret ofte gjenspeiler kvaliteten. Fôr med lite næringsinnhold har kanskje en lav kilopris, men hesten må ha mye mer av det.
Når det gjelder kraftfôr har vi de siste ti-femten årene fått et enormt utvalg her i landet. En rekke utenlandske produsenter selger spesialfôr tilpasset ethvert problem. Så er spørsmålet – må hesten din ha et dyrt kraftfôr, eller kan den klare seg med standardfôrene som er langt billigere? En normal hobbyhest som er frisk og rask trenger ikke nødvendigvis den fargerike müslien som lukter så godt, det finnes nok av andre ting i hesteholdet du kan bruke de pengene på.
5. Beite
I Norge varer som regel beitesesongen fra mai til oktober. Noen variasjoner er det selvfølgelig etter hvor man bor i landet, men dette er uansett en tid på året hvor hesteeiere virkelig har mulighet til å spare penger. Men også her kreves litt egeninnsats og investeringer. Man kan sette hesten på et fellesbeite hvor den får daglig tilsyn, men igjen så koster det å benytte seg av tjenester.
Noe man også kan gjøre, er å prøve å få lånt eller leid et jorde for sesongen. Mange bønder har sluttet med dyr de siste årene, for dem blir det en enkel måte å få vedlikeholdt jordet på slik at det ikke gror igjen. I tillegg til eventuelle leieutgifter, må man gjerne investere i litt gjerdeutstyr. Dette kan man ofte være heldig å få tak i brukt, og har man først kjøpt inn en del, har man det i mange år.
6. Transport
Ofte tenker man ikke på å regne inn dette som en del av utgiftene til hesteholdet, men sannheten er at de gjerne kan bli nokså store. Har man en mil å kjøre hver vei til stallen, og man er der hver dag, går det ganske mye penger bare i drivstoff. Derfor er det verd å legge inn dette i regnestykket når du velger stall eller beite.
Husk også at tiden du bruker på å forflytte deg kunne vært brukt på hesten om den hadde stått nærmere. Dette er spesielt aktuelt for dem som har en travel hverdag med skole, jobb, andre aktiviteter og kanskje egne barn som skal følges opp.
7. Treningsmuligheter
Velger man billige oppstallingsløsninger, enten at man har hesten hjemme eller på en rimelig stall, har man gjerne ikke tilgang på bane eller hall. Har man mål og ambisjoner om å trene og konkurrere litt, er man avhengig av disse fasilitetene. For å unngå en dyr oppstalling, er alternativet å få tak i en hestehenger og leie bane eller hall ved behov. Ofte er ikke det så dyrt.
Den store kostnaden her blir selvfølgelig innkjøp av henger, man må ha bil som kan trekke henger og man må ha hengerlappen. Det sistnevnte er imidlertid en engangsutgift, og både bil og henger kan man med godt vedlikehold ha i mange år. Henger er dessuten praktisk til en rekke andre formål, som å reise på konkurranser og hente fôr og flis.
8. Utstyr
Helt fra man begynner med hest, er det gjerne det å gå inn i en hestebutikk som å komme til himmelen. Lukten, fargene, alt det flotte utstyret man bare mååå ha… Men er man hesteeier på budsjett må man enkelt og greit finne seg i at man ikke kan kjøpe alt man har lyst på. Man kjøper bare det hesten faktisk trenger. Og her lønner det seg ofte å investere i utstyr av god kvalitet om man har muligheten til det, ettersom det gjerne varer mye lenger enn billig utstyr. Mange av butikkene har med jevne mellomrom salg, her kan man ofte gjøre gode kjøp.
Man har også mulighet til å kjøpe mye utstyr brukt til en grei penge. Det finnes en rekke steder på nett hvor det annonseres av privatpersoner, for tiden er kjøp- og salg grupper på Facebook nok den største arenaen. Videre kan man være flink til å selge utstyr man ikke bruker selv lenger, enten det er til deg som rytter eller noe hesten en gang har brukt.
9. Forsikring
Å forsikre en hest koster en del, men skulle uhellet være ute har man i mange tilfeller ikke råd til å la være. Det kan være enkelt å tenke at her er det noen tusenlapper å spare i året om man dropper forsikringen.
Men tenk deg situasjonen – hesten din har fått en skade, og må avlives med mindre den går gjennom en operasjon som koster 50 000 kroner. Har man mulighet til å skaffe en slik sum på kort tid kan man vurdere å ta sjansen på å la være. Men husk at du i såfall da må betale hele summen selv om det skjer noe.
10. Lag budsjett!
Mange har ikke lyst til å tenke på hvor mye det koster å ha hest. Men om man sliter med å få økonomien til å gå rundt er første bud å lage en god oversikt. Kommer du på etterskudd med regningene er det ofte vanskelig å komme seg på beina igjen, og den som til syvende og sist får lide for det er hesten. Hovslagere, veterinærer og stalleiere lever av tjenestene de leverer, de har sine utgifter i forbindelse med det og kan ikke levere gratistjenester i hytt og pine.
Sett opp to budsjetter – ett for månedlige utgifter og ett for årlige utgifter. Husk å legge inn en buffer i tilfelle sykdom eller utstyr som må erstattes. Så er det bare å bruke kalkulatoren. Har du nok inntekt til at regnestykket opp, samtidig som du kan leve et fornuftig liv utenfor hestebobla? Om ikke bør du revurdere ditt ønske om å være hesteeier, og innse at dette er ikke noe du har mulighet til akkurat nå. Heldigvis finnes det alternativer, du kan få dekket mange av dine behov ved å være hestepasser eller fôrrytter.
Lykke til!
Har du tips til hvordan man kan legge til rette for et rimelig hestehold? Del gjerne i kommentarfeltet under!
Denne saken har tidligere vært publisert på hest.no, men er nå hentet frem igjen til glede for nye lesere.
