Kampen om kalven
Rundt i verden finnes det en rekke hestesporter som ikke er veldig godt kjent i Norge. Buzkashi er en av dem, som er et populært spill i hele Afghanistan og i noen områder i nabolandene. Spillet går i korte trekk ut på å frakte en død kalv fra en sirkel med flagg i den ene enden av banen, rundt et flagg i den andre enden og tilbake til startsirkelen. Den kan sendes som en stafettpinne, og det motsatte laget gjør alt for å ødelegge slik at man ikke skal klare oppgaven.
Egentlig betyr buzkashi geitekamp, men nå brukes det stort sett kalver siden de er mer slitesterke. For at kalven ikke skal gå i stykker under kampen, tas innvollene ut etter slakting før den sys sammen igjen. Videre blir den lagt i stillestående vann i 24 timer slik at den herdes. Vekten på den ferdig preparerte kalven som brukes i spill ligger på 30-45 kilo.
Store avstander
Størrelsen på banen som brukes varierer veldig. Alt fra en fotballbane til en hel dal med lengde på opp til flere titalls kilometer. Noen baner har grenser, andre ikke. På banene uten grenser er ikke alltid området flatt.
For å kunne gjennomføre en slik kamp er man med andre ord avhengig av svært stødige og utholdende hester. Av og til ris det tre timer i en retning i full fart med kalven mens de slåss. Svake hester faller da fra, de sterkeste vinner.
Det finnes offisielle regler i buzkashi, men disse følges stort sett kun til punkt og prikke i Kabul. I nordprovinsene lager man gjerne litt egne regler, men to regler er alltid med: En rytter kan ikke slå motstanderen med pisken sin, eller slå en motstander ut av salen.
Stødige krigshester
Det finnes flere hesteraser i Afghanistan, men den som er mest brukt i spillet er en blandingsrase som også ble brukt under krigen mot Taliban av general Dostum.
Hestene er i stand til å løpe rett opp og ned fjellsider uten å bryte galoppen, noe som kom til god nytte i kampen mot Taliban.
Settes på spesialdiett
En buzkashikamp er lang og krevende for hestene. Det brukes kun hester som er veldig sterke og kan løpe fort og lenge, og bare hingster. Konkurransene foregår om våren og høsten når temperaturen ikke er for varm eller kald.
I en måned før konkurransesesongen settes hestene på en spesiell diett med en type kløver og bygg. De begynner først med bare kløver, og øker andelen bygg gradvis med en kilo hver dag inntil de får 28-35 kilo bygg hver dag.
De har også tilgang på grønnsaker hele tiden, men det går det lite av. Kvelden før kampen får hestene fri tilgang på bygg, og spiser veldig godt. På selve kampdagen spiser de ikke noe om morgenen, men etter at kampen er over får de to til ti egg og 500-1000 gram varm mat av et slag.
Kamptiden varer i to måneder, da går hestene gjerne kamper med to-tre dagers mellomrom hele perioden.
Høy prisklasse
Verdien på hester som brukes i buzkashi er høy. Prisen ligger på mellom 30 – 100 000 dollar (opp mot nesten 750 000 kroner) og noen ganger også mer enn dette, men aldri under 25 000 dollar. Dermed er det kun rikfolk som har slike hester, de har gjerne to-tre stykker.
Hesteeieren leier inn ryttere som rir hesten i kampene. Det er svært fysisk sterke ryttere som også driver mye med styrketrening, og har tittelen Pahalawan eller Shapandaz. De tjener 5000 - 15 000 dollar i året på å ri hestene. Ved seier i kampen får rytterne i tillegg penger i belønning både fra hesteeieren og arrangøren av kampen.
Videre blir som regel hestene stelt av kun to-tre personer gjennom året, disse har tittelen Saez. De rir dem imidlertid ikke.
Blir hestene solgt og fraktet langt bort, er det ikke uvanlig at de rømmer og finner veien hjem dersom den ikke liker den nye eieren. Årsaken til det kan for eksempel være at den blir slått eller ikke får bra nok fôr. Da kan den gjerne løpe et par hundre kilometer.
Kloke hester
For å kunne fungere i spillet er det også viktig at hestene klarer å tenke litt selv. De blir blant annet lært opp til å knele med forbeina for at rytteren enklere skal kunne plukke opp kalven fra bakken. Noen hester er også flinke til å beskytte rytteren sin hvis han faller av. Da står den over rytteren sin i mølja av spillere slik at ingen andre hester tråkker på vedkommende.
Det sies at denne hesterasen er veldig flinke til nettopp dette, og i så måte svært kloke.
Veddes om penger
Buzkashikampene foregår stort sett om høsten og våren i provinsene Faryab (Maymana), Badakshan, Masar Sharif, Shabarjhan, Samangan, Kunduz, Baghlan, Sarepol, Takhar, Badghys, Parwan, Kapisa, Bamyan, Herat og Kabul. Hvert år arrangeres det også kamp i Kabul, og det veddes om penger på lagene. Gjerne opp til en million afghani (130 000 kroner).
Hestene flys inn med helikopter eller kjøres inn med lastebil fra forskjellige regioner for å konkurrere. Ofte er det en provins mot en annen provins, eller en landsby mot en annen landsby i samme provins. Når det spilles i hovedstaden er det gjerne mange provinser som møtes, da setter man sammen flere provinser på ett lag. Det kan være med alt fra 10 til 500 hester i en kamp.
Ulike kampformater
Hva man må oppnå for å vinne en kamp varierer litt etter størrelsen på både lagene og banen det spilles på. Noen ganger må man klare å få kalven rundt flagget fem ganger, andre ganger bare en. Videre kan også kampen avgrenses med tid, hvor det laget som har fått kalven flest ganger rundt flagget vinner.
Videre har hvert lag en kaptein som ikke spiller. Han sitter på sidelinjen og følger med på at hester og ryttere ikke blir skadet. Han hjelper dem som har falt av hesten opp igjen, og tar kontakt med lege om noen er skadet. Om en rytter er savnet sender han ut assistenter for å leite.
Spillet er tøft, og det er vanlig med alvorlige skader på rytterne. Det forekommer også skader på publikum når hester slår kolbøtte over vantet, eller hele mølja beveger seg inn på usikret publikumsplass.
Buzkashi er med andre ord en nokså annerledes sport sammenlignet med hestesport her til lands, men fellesnevneren er godt trente hester som går langt for å gjøre det den blir bedt om. Hesten er i sentrum av spillet, det er den som blir utropt som vinner, ikke rytteren.
Kilder: Fatehkhan Saaie og Abdul Fattah Rahmani