En måned med dugnadsarbeid
- Nå har jeg vært her i 22 dager, og det tar på, smiler Annfrid.
Hun har tatt seg en pause fra arbeidet i infosenteret, som egentlig for det meste består av å spise sjokolade og drikke te. Nå sitter hun på tribunen på d’Ornano stadion i den franske byen Caen og ser på lagkonkurransen i sprang. Det er vinn eller forsvinn, kun de ti beste lagene går videre til neste runde.
Droppet studiestart
Det hele startet for ett år siden. Litt tilfeldig kom hun over en annonse på Facebook hvor de søkte etter frivillige til et av verdens største hestearrangementer. I litt over to uker er det verdensmesterskap i åtte grener innen hestesport, over 1000 hester er involvert og nærmere en halv million billetter var lagt ut for salg.
Annfrid sendte inn søknad, og ble etter hvert kontaktet arrangøren. De ville gjerne ha henne med i teamet på over 3000 frivillige. Dermed ble flybilletter bestilt, en hel måned skulle tilbringes i Normandie i Frankrike på sensommeren.
Selv ikke det at Annfrid fikk tilbud om studieplass endret disse planene.
- Jeg kom inn på maskiningeniørstudiet, men takket nei til plassen. Vi får heller se til neste år, sier hun.
Pakket uniformer
Det ble heller en måned med dugnadsarbeid. Annfrid reiste nedover et par uker før stevnet skulle begynne, for å hjelpe til med forberedelsene. Allerede da møtte hun et par utfordringer.
- De har laget en egen camp her for de frivillige, hvor man enten kan bo i telt eller små leiligheter. Den åpnet imidlertid ikke før den 20. august, og jeg kom ned den 10. Så klokken ti om kvelden ble jeg stående der, helt alene, uten strøm på mobilen og ikke en aning om hvor jeg skulle gjøre av meg, forteller hun.
Til slutt fikk hun tak i sjefen for de frivillige, og fikk sove en natt på sofaen hos han. Videre ble det et par netter på billighotell, før hun fikk bo resten av tiden frem til campen åpent hos en dame som barmhjertet seg ovenfor henne.
- Den første uka stod jeg i åtte timer hver dag og pakket grønne uniformer, forteller Annfrid.
Den grønne banden
Rundt oss på tribunen står en og annen grønnkledd. De sørger blant annet for at publikum alltid har noen å henvende seg til og at man ikke går steder man ikke har lov til å gå. Rundt på stevneområdet myldrer det av folk i knall grønne jakker og t-skjorter. De er alle frivillige.
- Egentlig skulle det vært 3500 frivillige, men da jeg snakket med sjefen for de frivillige fortalte han at vi kun var 2800. Dermed var vi litt færre enn vi burde være. Et av problemene var at flere av de frivillige spurte om å få jobbe mindre enn de egentlig skulle når de kom hit, forteller Annfrid.
Og det stod i sterk kontrast til moralen under OL i London i 2012.
- Han jobbet med de frivillige der også, og sa at på det området oppførte britene seg ganske annerledes enn franskmennene. De ringte og ba om å få jobbe mer når de først var der, sier hun.
Hjalp til på åpningsseremonien
Ute på banen står det en rekke store og fascinerende hindre, de fleste hestene hopper lekent og lett over dem. For halvannen uke siden var det akkurat her den spektakulære åpningsseremonien foregikk. Annfrid deltok i kulissene.
- Oppgaven min var å hjelpe til med forberedelsene for danserne. Vi strøyk og steama en masse kostymer. Under generalprøven fikk jeg se hele showet, og det var ganske stilig. Men de hadde en del problemer med å koordinere lys, lyd og bilde. Det ble brukt mange spesialeffekter, sier hun.
Under selve showet hadde ikke Annfrid tilgang til tribunen, men ettersom hun hadde erfaring med å håndtere hest ble det til at hun hjalp til bak scenen.
- De manglet leiere til de store, franske hestene. Den minste var 175 centimeter høy og de var ganske kraftige, så jeg følte meg nokså liten vedsidenav dem. Jeg leide rundt på en svart hingst, og følte meg ikke veldig høy i hatten da vi skulle passere hoppene til Lorenzo. Men det gikk heldigvis greit, den oppførte seg fint, forteller hun.
Språkforvirring
På oppvarmingsbanen skulle hingsten skifte sal og sjabrak. Så ble den hentet, og hun fikk tøylene til en enda større hest i hendene. Mange snakket til henne og ga beskjeder, gjerne motstridende. Annfrid forstod lite.
- Jeg kan ikke fransk, og det var ingen der som snakka engelsk. Når de ikke selv ble enige engang om hva jeg skulle gjøre oppstod det litt forvirring, smiler hun.
Men hestene kom seg dit de skulle, og showet gikk sin gang. De manglende franskkunnskapene til Annfrid fortsatte imidlertid å være en stor utfordring.
- Det er veldig få her som snakker engelsk, så det er grunnen til at jeg har byttet jobb tre ganger mens jeg har vært her. Da jeg for eksempel den andre uken skulle dele ut uniformer var jeg ikke til stor hjelp, ettersom kun en av 20 forstod engelsk. Akkurat nå jobber jeg i infosenteret nettopp fordi flere kan engelsk der. I den jobben har jeg 12-timersvakter, sier hun.
Stallvakt
Da stevnet startet jobbet hun i stallen hvor hestene til paradressurrytterne stod. Der hjalp hun til med å skaffe flis, høy eller det rytterne måtte ønske til sine hester under stevnet. I tillegg var oppgaven å ta en sjekkrunde i stallen hver halvtime.
- Den runden tok fem minutter, så resten av tiden kunne jeg se på dem som red. I stallen møtte jeg flere ganger de norske rytterne, som ble litt overrasket over at de kunne få hjelp fra en som snakket norsk, sier Annfrid.
Videre hjalp hun til i stallen til sprangrytterne på ankomstdagen.
- Der blei det en del kaos, det var mange hester som kom på en gang. Og så var det blant annet en av de svenske hestene som hadde fått feil strø i boksen sin, så vi måtte tømme den så fort vi kunne. Det tok likevel litt tid, og imens stod hesten på stallgangen og var i veien for alle andre som skulle ut og inn med hester og utstyr, sier hun.
Angrepet av veggdyr
Kaos og forvirring ble det på mange områder under World Equestrian Games. Arrangøren fikk klager fra både publikum, deltakere og presse om dårlig organisering.
- Det virker som ting fungerer nå, men ja. Det har vært en del kaos i stallene. Et av mine problemer har vært å komme forbi sikkerhetsvakter som mener jeg ikke har tilgang, og som dermed har gjort det vanskelig å hente for eksempel flis og høy til hestene, sier Annfrid.
Og litt kaos på boligfronten har det også vært for Annfrid. Istedenfor å bruke 7500 kroner på å bo i leiren for de frivillige satset hun først på en billig hybel.
- Der betalte jeg 20 euro natten, men det viste seg å bli en utfordring å bo der. Varmtvannet i dusjen varte i halvannet minutt før det gikk tomt, det var ikke nettilgang der og det luktet råtten ved. Da jeg innså at all bagasjen min var full av veggdyr valgte jeg å flytte, sier hun.
Flyttet ut i telt
Annfrid viser frem alle blemmene hun har på armene, de ligner store myggstikk og klør minst like mye.
- Beina mine er fulle av skorper, der har jeg klødd meg til blods, smiler hun.
Etter denne opplevelsen leide hun seg en teltplass i leiren for de frivillige. Det kostet bare 12 euro for hele oppholdet, og da fikk hun tilgang på dusj og frokost bestående av tørre croissanter og vann.
- Dusjen har masse varmtvann, og hvert kvarter går det shuttlebuss til arenaene. Så der er det fint. Jeg fikk låne en fryseboks til å drepe veggdyrene med, så i går hadde jeg halvparten av tingene mine oppi der. I natt må soveposen fryses ned, så da får jeg kle meg godt i telte og håpe det er nok til å holde varmen i natt, sier Annfrid.
God stemning
Og alle disse utfordringene tar hun med et smil. Annfrid får ikke betalt for jobben hun gjør, men blir servert mat et par ganger om dagen. De frivillige fikk også utdelt billetter til en rekke av konkurransene.
- Det er veldig god stemning blant de frivillige. Folk er positive og hilser på hverandre. Jeg har blitt kjent med flere, både nordiske og franske, sier hun.
Men frister det til gjentakelse?
- Om fire år arrangeres World Equestrian Games i Canada. Og en ting er sikkert, dit skal jeg. Enten som frivillig, hesteeier, rytter eller publikum, avslutter Annfrid.
Fakta om de frivillige under WEG
- 1/3 menn og 2/3 kvinner
- 42 prosent ikke-ryttere og 58 prosent ryttere
- 50,2 prosent fra nedre Normandie, 9 prosent fra andre land
På de ulike arenaene:
d'Ornano stadion (sprang og dressur): 722
Le Pin stutteri (feltritt): 637
La Prairie Racecourse (para og kjøring): 587
Exhibition Centre & Zenith (reining og voltige): 644
Sartilly (distanse): 528
Åpningsseremoni: 118
Avslutningsseremoni: 97