Lassokastingens dronning
En klang av joik kan høres ut av stallbygningen B. Nederst i hallen, i boks nummer 36, står Linn Carina og stallhjelperne hennes og pusser varmblodstraveren Fossli Knekten.
– Vi må jo joike så han føler seg hjemme. Linn Carina skakker på hodet og gir et stort, rampete smil. De har reist 200 mil fra Lakselv i Finnmark til Hillerstorp sør i Sverige, for å konkurrere på Ranch Horse Classic.
Populært stevne
Ranch Horse Classic er Sveriges fjerde største stevne og har konkurrerende ekvipasjer fra hele verden. I motsetning til de andre store stevnene i Sverige, består Ranch Horse Classic kun av western- og ranchklasser. Stevnet har rundt 230 startende hester, 30 salgsboder og nærmere 20000 besøkende i løpet av en de fem dagene stevnet varer.
– Det tok oss rundt 30 timer å kjøre ned. Hva gjør vi vel ikke for å konkurrere litt i roping? Reisen var lang og hard, men han er ung og sprek, så det gikk bra.
Roping er lassokasting fra hest. Målet er å kaste lassoen rundt en dummykalv så fort som mulig. Det finnes fire ulike ropinggrener i Skandinavia: dummy breakaway, dummy stopping, dummy roping og dummy tying.
Spinnvill fart
Linn Carina har salt på Knerten, varmet opp og skritter ut på arenanen. Hun styrer hesten forsiktig inn i startboksen. Knerten titter på de andre hestene som galopperer rundt på oppvarmingsbanen bortenfor, før han konsentrerer seg om rytteren sin. Dette er hans første stevne noen sinne.
Foran dem durer ATVen med dummykalven liggende på en slede hengende bak. Knerten setter rumpa hardt inntil gjerde, slik ropinghester skal. Sjåføren venter på et nikk fra Linn Carina, som betyr at hun er klar og at han skal gi bånn gass.
Blant publikum jubler patriotiske nordmenn, en og annen partysvenske hyler og tre tusen ivrig hestemennesker klapper i takt. Speakeren gir sin daglige spøk om hvordan de har regnet ut at Linn Carina og hesten har reist 200 mil og vil sammenlagt kun ri på konkurransebanen i cirka ett minutt.
Et hardt nikk. ATVen og dummykalven spinner ut på banen med en bestemt finnmarking bak seg. Lassoen propellerer over hodet hennes, mens den røde, atletiske hesten beiner av gårde.
Lassoen treffer kalven og lager en hul lyd, før den sklir av og faller i den lysebrune, deigete sanden. Bom. Knerten stopper, Linn Carina knytter neven og himler oppgitt mot himmelen. På den andre armen kan det skimtes en blå gips, før hun roser hesten og skritter ut av arenaen. I tillegg til å reise lang, brakk hun et bein i hånda tretten dager før Ranch Horse Classic.
– Jeg trente roping noen uker før vi skulle reise, da sikkerhetstråden på sleden som dummykalven ligger på, røyk. Vi snublet og tok salto over den. Alt jeg tenkte på var å komme meg unna hesten.
Linn Carina viser hvordan hun fortsatt har mulighet til å holde tøylene, selv med gipsen på. Hun ville først ikke ha gips, men gikk motvillig med på å la legene gipse hånden det da hun fikk vite at den ikke ville være i veien for ridning.
– Jeg har fortsatt 205 velfungerende bein i kroppen. Det får holde.
Hekta på roping
Selv begynte Linn Carina med roping helt tilfeldig, da hun ble overtalt til å være med på Norges første ropingkurs for seks år siden.
– Det var for få påmeldte til et ropingkurs med Tommy Arvidsson, da jeg og en venninne fikk tilbud om å være med på halve kurset for å fylle det opp. Selv var jeg litt tvilende og synes det hørtes litt teit ut, men ble med likevel, smiler Linn Carina mens hun stryker den røde hesten over den flekkvise, tykke pelsen. Hun flirer og skyter inn at det er fortsatt litt kald oppe i nord, før hun fortsetter historien om hvordan hun begynte med roping.
– Jeg ble helt hekta, kan man vel si! Så vi starta klubben, Wild North Ropers, som arrangerer flere kurs hvert år, i tillegg til stevner. Men det er småstevner, særlig i forhold til Ranch Horse Classic.
Bra prestasjoner
Selv har den staute cowgirlen allerede konkurrert på Ranch Horse Classic en gang før. Da lånte hun fjordingen Ronja fra en svensk bekjent.
– Målet i fjor var å komme blant de ti beste. Allerede første dagen nådde jeg målet mitt, da jeg ble nummer ti i kvalifiseringen i den første klassen. I den andre kvalifiserte jeg meg og kom på fjerdeplass i finalen. I den siste klassen jeg startet rotet jeg det bort og det ble ingen plassering. Men jeg vår strålende fornøyd over prestasjonen min på en hest i jeg hadde lånt og nettopp møtt.
I år rir Linn Carina sin egen hest, men Knerten er ung og uerfaren. Finnmarkingen forklarer at han allerede er en god ropinghest. Likevel ble det ingen pallplassering på Linn Carina og Knerten i år, selv om de kom på andreplass i en ropingkonkurranse som kalles Last Man Standing, hvor alle ekvipasjene kaster lasso til de ikke treffer lenger. Den som klarer lengst uten å bomme, vinner.
– Knerten har vært superflink, han kunne ikke gjort det bedre. Jeg må bare konsentrere meg bedre. Neste år – da! Da skal vi komme tilbake og vinne hele skiten!
Fossli Knekten gikk dessverre bort 23. juli, etter en dagslang kamp.
Han vil bli minnet og husket.
Flere norske
Det var flere norske ekvipasjer på årets Ranch Horse Classic. For å se hvordan de plasserte seg, klikk her.