Små hester med stor jobb
Miniatyrhester er ikke den mest vanlige hesterasen i Norge, og med full vinterpels er de ikke så rent ulike små shetlandsponnier. Men det er en grunn til at Yvonne i fjor sommer reiste helt til Barcelona for å hente en amerikansk miniatyrhest.
- Den største forskjellen er nok at disse ponniene har både bygningen og lynnet til en hest. Mens en shetlandsponni stort sett veier over hundre kilo, veier mine hester rundt 60 kilo. De har også avlet bort fluktinstinktet hos denne rasen, forteller Yvonne.
To gode kompiser
Egentlig hadde hun bare tenkt å kjøpe en hest, og satt seg grundig inn i hva slags miniatyrhester markedet hadde å tilby. Til tross for at det finnes en rekke eksemplarer av rasen i Norden, reiste hun til Spania for å handle hest.
- Ettersom planen min var å bruke hesten til å besøke eldre på sykehjem, var jeg veldig opptatt av størrelse og lynne. En norsk oppdretter i Barcelona hadde akkurat det jeg var på jakt etter, så da kjørte vi ned dit. Det endte imidlertid med at vi tok med oss to toåringer hjem, ettersom de var så gode kompiser, sier Yvonne.
Nå holder Speedy og Junior til på Alvøen utenfor Bergen. Ettersom Yvonne har full jobb som tannlegeassistent, må sykehjemsbesøkene skje på kveldstid, i helgene eller på dager hun har fri. Det har også blitt noen besøk i barnehager og på skoler.
- Kunne jeg gått ned i stilling på jobben jeg har nå, slik at jeg fikk en fridag i uken kunne jeg klart å gjøre mer. Men da måtte jeg tjent litt på besøkene. Foreløpig er det et gratis tilbud, selv om jeg vurderer å ta en symbolsk sum for vask og kjøring av hestene, sier hun.
Bruker bamsesko
Når Speedy og Junior skal ut på oppdrag krever det nemlig litt forberedelser. Dersom de har, som hester ofte velger å gjøre, rulla seg i søla, trenger de en liten vask. Det foregår som regel i en vaskehall beregnet for biler.
- Der har de en avdeling beregnet for å vaske hunder som er veldig grei. Da får jeg vasket dem med varmt vann og fønet dem etterpå. Når det er på det kaldeste dropper jeg imidlertid vasken, og børster dem så rene jeg kan, forteller Yvonne.
Vel fremme på besøkelsesplassen er det på med fire søte joggesko, som egentlig ikke er beregnet til hest i det hele tatt.
- Disse skoene er faktisk laget til bamser! Men de sitter godt og fungerer fint. Skoene gjør at hestene ikke sklir på gulvbelegget, og jeg merker at de slapper mye mer av når de har dem på. Det blir også litt slik at når de har skoene på, vet de at de er på jobb, sier hun.
Rørt til tårer
Inne på sykehjemmet blir de som regel vist rundt av en som jobber der. Speedy og Junior besøker både grupper i stuene, og de er inne på rommene til sengeliggende pasienter. Mens Speedy av og til er litt ivrig i tjenesten og liker dem som leker og leier litt på han, synes Junior det er helt greit å halvsove mens han får litt kos.
- Noen ganger blir jeg rørt til tårer under besøkene. Her om dagen var vi på et besøk hvor en av beboerne var så glad for å se Junior. Han la hodet i fanget hennes mens hun klappet og klappet han. De eldre blir stort sett veldig glad for å se dem, og jeg fikk nettopp mail fra et sykehjem om at beboerne på demensavdelingen stadig spurte om ikke Speedy og Junior snart kom på besøk, forteller Yvonne.
Det er imidlertid en stor oppgave for små hester, som fortsatt er ganske unge. Yvonne er derfor opptatt av hestevelferden, og er nøye på at hestene må få pauser under besøkene. Er de på store sykehjem får som regel hestene ta en tur ut for en ekstra god pause. Det er viktig at de ikke går lei.
- Foreløpig gjør vi ikke dette mer en to-tre ganger i måneden, så det går greit. Og hestene trives godt med jobben. Sikkert litt fordi de eldre, til tross for at de har fått beskjed om at det ikke er lov, gir dem litt snop i det skjulte. Så fort jeg har stått med ryggen til og snur meg igjen, står hestene og tygger, smiler hun.
Ikke helt stuerene
Foreløpig er ikke Speedy og Junior stuerene. Men det er ikke menger som kommer hvis de først er uheldige. Og beboerne på sykehjemmene – de sitter gjerne og håper på at det skal gå galt. Så blir det litt action.
- Når de tisser ville man fått plass til alt i en kopp, og bæsjen ser ut som saueperler. Den er faktisk så liten at jeg nå har bestilt spesialmøkkagreip, for med vanlig møkkagreip faller perlene bare rett gjennom. Jeg har forresten hørt om amerikanere som har lykkes med å få slike hester stuerene, enten ved at de lærer dem å tømme seg på kommando eller at hestene gir beskjed når de må på do. Jeg får se om jeg kan plukke opp noen tips fra galoppmiljøet, etter hva jeg har forstått lærer de gjerne hestene til å tisse når man plystrer, sier hun.
Yvonne pleier uansett alltid å ha med seg noen når hun er på oppdrag med hestene sine, både til å hjelpe til med å leie, og feie eller tørke opp dersom det skulle gå galt.
Trenger ikke hestehenger
Når man har så små hester som Speedy og Junior, som rager rundt 70 centimeter over bakken, er man ikke avhengig av hestehenger. De er ikke større enn en stor hund, Yvonne har derfor bygd en transportkasse til dem som hun har bak i bilen.
- Det fungerer veldig greit! De hopper inn og ut av den som ingenting. Det var også slik vi hentet dem i Spania, tollerne fikk seg en god latter da de så hva vi hadde i bagasjerommet, smiler Yvonne.
Speedy og Junior har også reist med buss og Fløybanen i Bergen i forbindelse med et opptak NRK gjorde til programmet Dyrevenn.
- De er ikke redd noenting, og er med på alt mulig. Trapper er ikke noe problem for dem, så lenge trinnene er brede nok og ikke for glatte, sier hun.
Ønsker å øke tilbudet
De to miniatyrhestene har fått en del oppmerksomhet i media. Flere aviser har blitt med dem på sykehjemsbesøk, og kan fortelle om rørende øyeblikk. Norsk Ukeblad hadde også en større reportasje om dem på nyåret.
- Det kom som en overraskelse, det hadde jeg ikke forventa. Vi har fått mye bra omtale, så jeg håper det kan bidra til at andre også kan få denne ideen og gjøre det samme. Det hadde vært kjempebra, sier hun.
Målet er å videreutvikle tilbudet og utdanne seg selv på området.
- Da jeg tok hestelinjen på videregående, hadde vi en del om terapiridning. Men det var med store hester, så dette tilbudet er litt annerledes. De fleste kursene som finnes nå i forhold til denne typen aktivitet er rettet mot hundeterapi. I USA er det flere som bruker miniatyrhester på denne måten, så det er mulig jeg kan lære noe der. Jeg er i alle fall veldig villig til å ta kurs og ta dette videre, avslutter Yvonne.
Se reportasjen fra Dyrevenn her.
Speedy og Junior har sin egen Facebookside, og vil veldig gjerne at du følger dem!