Ville vinne pokaler
Med sine 44 år har Jur Vrieling rukket å gjøre seg bemerket i sprangmiljøet. Under OL i London i 2012 hjalp han landslaget til Nederland til en sølvmedalje i sprangridning og han starter alltid en konkurranse med et mål om å vinne.
Som tenåring var han som gutter flest, mer interessert i å spille fotball enn noe annet. Storesøsteren, Jannemiek, på den andre siden var en aktiv konkurranserytter i sprang og dressur og det var hun som vekket Jurs interesse for å konkurrere i sprang.
- Søsteren min kom ofte hjem med medaljer etter stevner i helgene. I fotballen vant vi bare poeng etter en seier, men jeg ville heller ha en pokal, forteller Jur om starten på sin sprangkarriere.
Som 13-åring begynte Jur derfor å ri. Han ville også ha med seg pokaler og medaljer hjem etter et stevne, og etter det har det bare gått oppover.
Hell i uhell
Frem til 15-års alderen hadde Jur kun startet de lavere klassene på 1 meter. Han husker ikke hvordan det gikk da han debuterte på sprangbanen, men kan fortelle at den første hesten hans stoppet mye foran hindrene.
På den tiden brakk også søsteren Jannemiek begge beinene i leggen og kunne ikke ri på et år. Da fikk Jur muligheten til å trene og konkurrere med hennes hester og kom seg raskt oppover i klassene.
- Jeg hadde på en måte flaks der, sier Jur.
Videre fortsatte søsteren med uflaksen på ridebanen og sluttet til slutt å ri.
- Hun mistet litt av gleden med å ri, forklarer han og legger til at hun også brakk kragebeinet to ganger på i løpet av tre måneder.
Gjennombruddet
Jur var aldri noe glad i skolen og valgte til slutt å konsentrere seg om sprangridningen. Det året han ble 18 reiste han til nabolandet Østerrike for å jobbe i en stall. Der tilbragte han et år før han returnerte til Nederland og startet sin egen stall.
Det gikk fremover og til slutt kom det han selv kaller sitt store gjennombrudd. OL i London i 2012.
- Å ta sølv i London var det store gjennombruddet for meg. Og jeg hadde aldri forventet så mange reaksjoner i etterkant, forteller han med et smil.
Før deltakelsen tenkte han at OL ikke var noe så mange fulgte med på, spesielt ikke sprangridning. Men da han og resten av landslaget red inn til en sølvmedalje så han at tilfellet var noe helt annet.
- Det var fantastisk. Hele familien, til og med hele hjembygda fulgte med, sier han.
Den gangen red han hesten VDL Bubalu, som har vært i Jurs eie i fem år. En hest han får stjerner i øynene av å prate om.
Fantastisk personlighet
På spørsmål om hvem som er Jurs beste hest akkurat nå er svaret Bubalu. Det samme svarer han når spørsmålet om hvem som er favoritthesten kommer.
- Han har en fantastisk personlighet. På sprangbanen er han en fighter og gjør sitt beste for å ikke rive, forteller Jur om Bubalu.
Selv om Bubalu er hingst, oppfører han seg ikke som en. I stallen er han verdens snilleste og elsker oppmerksomhet. Sammen med Bubalu har Jur ridd inn til flere gode plasseringer de siste årene, men det er en annen hest som har potensialet til å bli enda bedre.
- Akkurat nå ser det ut som Zirocco kommer til å bli bedre enn Bubalu, forklarer Jur og legger til at hingsten Zirocco Blue har mer potensiale.
Den skimle hingsten er også den han håper å ri under OL i Brasil i 2016.
Noen ganger må du selge
Det er ingen tvil om at Jurs hester betyr mye for han. Likevel hender det at han må selge de gode hestene. Pengepremiene fra et stevne er ikke alltid nok, og gode hester kan bli solgt for mye.
- Når du driver en stall, har ansatte som skal betales og mye utgifter er ikke alltid pengepremien fra en konkurranse nok til å finansiere alt. Da må du noen ganger selge de gode hestene, forklarer Jur om hvorfor mange sprangryttere velger å selge hestene sine selv om de gjør det bra.
En hest Jur solgte, men som noen år senere kom tilbake i hans eie er hoppa Wadros Nerina. Først ble hun solgt til Spania, før veien gikk videre til Portugal, USA, Monaco og Italia.
Uansett hvor hun endte opp var det ingen som klarte å ri henne så godt som Jur hadde fått til. Da Nerina på nytt var til salgs var han ikke i tvil om at han måtte kjøpe hoppa tilbake.
- Hun er en typisk hoppe og kan være vanskelig å ri. Men hun gjorde alt for meg. Så da jeg og sponsoren min fant ut at hun var til salgs i Italia måtte jeg ha henne tilbake, sier Jur.
Vant pengene tilbake
Han ler litt når han tenker tilbake på kjøpet. For Nerina var dyr med sine femten år, og kostet Jur 100.000 euro.
- Hun var kjempedyr! Men jeg og sponsoren min ble enige om at vi skulle ha som mål å vinne tilbake pengene med Nerina. Etter det skulle hun pensjoneres.
Som sagt, så gjort. På et år hadde Nerina vunnet tilbake det hun hadde kostet og nyter nå livets glade dager på Stall Vrieling i Nederland. Der blir hun til hun dør.
- Jeg håpet at hun skulle bli avlshoppe etter karrieren, men hun blir ikke drektig, sier Jur som ikke angrer på at han kjøpte hoppa tilbake.
Følg med på hest.no for neste artikkel om Jur Vrieling og hvordan han legger opp treningen for å nå toppen.
