Hest er en fest i skoledagen
En svak humring høres fra stalldøren. Klokken er ni om morgenen og Merete Jacobsen gjør seg klar for å ta i mot en gruppe elever som skal gjøre gårdsarbeids på Nordre Brevig gård i Enebakk.
– Barn og dyr er veldig like på mange måter. Det er ikke noe bedre sted enn å snakke med et barn enn i nærheten med dyr. I samvær med dyr får barna lettere kontakt med sine egne følelser og inspirasjon, sier Merete. Den grå, en gang hvite, luen hennes svaier med hodebevegelsene hennes.
I flere år har Merete brukt gården og dyrene sine til å hjelpe barn. Hun får ofte besøk fra barnevernsbarn, og i tillegg får hun en gang i uka inn barn fra hele bygda som bare trenger en liten pause fra skolen. Også kalt Prosjekthuset, som er den alternative skoleenheten i Enebakk kommune.
– Det er en alternativ skoledag for dem som faller litt utenfor skolesystemet. Det vil si de som ikke takler å sitte på skolepulten hver dag. Merete titter bortover veien med krystallblå øyne. De fem barna som skal være hos henne i dag, har enda ikke kommet. Hun snur seg rundt og setter seg på en høyball vedsiden av sauene og fortsetter.
– Det betyr ikke at de er vanskelige eller dumme, som oftest er dette barn som bare kjeder seg lett på skolen.
Selvstendige
Hun stirrer ned i på et blått ark med ”Nordre Brevig Våren 2014” skrevet på med store bokstaver. Under er det en liste over diverse datoer og hva ungene skal jobbe med den dagen. Det er også en liste over kompetansemålene til de forskjellige skoletrinnene.
– Ungene skal være mest mulig selvstendige når de jobber her. De skal stole på seg selv og at de kan klare det arbeidet de får utdelt. Dyrene gir barna mestringsfølelse og de blir tryggere på seg selv. De utvikler også en sterkere form for empati, respekt for andre og seg selv. Det er en fantastisk jobb hvor jeg kan se at barna utvikler seg.
Merete hadde i utgangspunktet ingen plan om å jobbe med barn. Det bare falt seg slik.
– Jeg hadde en kontorjobb jeg hatet og kjente at jeg trengte å trappe ned. Jeg ville gå ned til 80 prosent stilling, altså fra fem til fire dager med jobb. Samme dagen som jeg fikk innvilget dette, ringte kommunen meg og spurte om jeg ønsket å ha barn en dag i uken på gården min. Da måtte jeg bare svare ja – og siden har de vært her.
Gårdsarbeid
Med ett kommer fem barn løpende gjennom snøen, lykkelige over å være på gården. Fullt kaos i to minutter, for alle skal hilses på og alle skal si hei. De samler seg til slutt foran en stor, påskriblet white-board som er hengt opp midt i stallen. Ett av barna løfter opp en katt og stryker den forsiktig over hodet, mens resten er fullt fokusert på ordene til Merete.
Den blå dressen knitrer når hun peker og veiver med en rød tusj, før hun forklarer hva dagens opplegg er.
– Når vi er ferdig med gårdsarbeidet, går vi til lunsj, deretter er det ATV- og traktorkjøring. Full jubel brer seg. Dette er noe de virkelig synes er gøy.
– Men, manerer Merete, men før vi skal jobbe skal vi snakke om dagens tema. Det er å si takk. Forrige ukes tema var å hjelpe hverandre og dere var kjempeflinke, så husk på dette i dag også.
– Takk, takk, takk. Ordene gjentas uoppfordret til de nesten ikke har betydning lenger. Takk. Deretter får de tildelt hver sin hest, som de leier ut i den kalde, bitre vintervinden og ut til beite. Ungene nærmest løper om kapp for å komme inn i stallen igjen.
Greip og spader blir revet vekk fra veggen og barna er raskt i gang med arbeidet. Koster svinges, vanndunker fylles, høy og kraftfor gis.
Fornøyd
Inne i en av de lune boksene står en elleve år gammel gutt og rydder små, brune pærer fra det gule, myke underlaget.
– Jeg trives veldig bra her. Det beste med å være her er å stelle dyra og særlig hestene, sier Andreas. Han fortsetter å sile all møkka ut, før han legger inn masse fersk sagflis.
Jenny, ei tolv år gammel jente i rød dunjakke, skuffer siloen foran seg og inn til kveget som står forventningsfulle og stirrer på henne. De runde øynene detter omtrent ut av kvegets hodet når den unge jenta henter det deilige kraftforet sammen med Merete.
– En øse til hver og bare legg det på bakken foran dem. Bra! Merete smiler bredt, mens Jenny legger de tørre pelletsene forsiktig foran hver ku og okse.
– Slik, spør Jenny og tømmer det på bakken. Et bekreftende nikk kommer fra Merete og jentas smil lyser opp.
Prosjekthuset
Lærer ved Prosjekthuset Elisabeth Hellen, forteller at Prosjekthuset er en alternativ læringsarena i Enebakk kommune.
–Det er et tilbud til elever i grunnskolen, en til to ganger i uka. Vi har rundt 30 elever som får en alternativ opplæringsplan hos oss, i tillegg til den vanlige, norske lærerplanen, sier kunst- og håndverklærer, Elisabeth Hellen, fra Prosjekthuset.
– Vi prøver å få inn varierte prosjekter fordi vi da berører flere kompetansemål. Det er viktig å ha med disse målene, med tanke på at dette er en skoledag, sier Elisabeth.
En av tankene bak den alternative skoledagen er at elevene får erfaring med praktisk og variert arbeid. Prosjektene kan være alt fra å snekre hus til geitene, pusse opp en kano og lage Iphonedeksel av ull, i tillegg til den vanlige daglige stellet av dyrene.
– Det er godt for eleven å få denne ene dagen til å fokusere på andre gjøremål. Målet er å øke motivasjonen hos elevene. Dette kan igjen gi økt mestringsopplevelse samtidig som selvfølelsen styrkes, forteller Elisabeth.
Omsorg
– Skolen opplever eleven på en helt annen måte enn det vi gjør. Hos oss er de som regel alltid fornøyde, sier vikar hos Prosjekthuset, Shangar Migdadee.
– Jeg tror dette har med trygghet å gjøre. Vi er har god lærertetthet og vi er ute og gjør praktiske ting. Dette hjelper, sier Shangar og lener seg over kosten.
Elisabeth trekker litt i armen på den røde, store dressen mens hun forteller at dyr og barn er en god kombinasjon. Barna lærer å ha omsorg.
– Dyrene venter på deg, de trenger deg. Hvis ikke du gjør dette for dem, så er det ingen som gjør det. De får følelsen av at de gjør en veldig viktig jobb, som igjen øker selvtilliten til barna.
– Det er absolutt behov for de alternative skolene i Norge. Jeg skulle ønske det var flere, sier Elisabeth.
Aktive barn
– Du kan se på hele kroppsholdningen til barnet når de kommer og hva som plager dem. Da kan du ta for deg det temaet som er akkurat for den dagen, istedenfor å sitte og ha et skjema man må prate igjennom, sier Merete. Hun trekker skuldrene opp og lager en sint grimase, før hun slipper uttrykket og ler.
– Hvis det er barn som er litt urolig, hjelper det for dem å kunne gjøre noe mens de prater. Det å stå og møkke en boks, gjør ofte at dem kan kommunisere bedre. De kan bruke kroppen sin og møkke litt ekstra hardt når de er sinte, eller finne trøst i dyrene.
Bevegelse er en viktig del av filosofien til Merete.
– Barn må være aktive. Barn trenger å være aktive!
Merete svinger seg rundt og gir ett par med votter til en av barna. Hun har dyppet sine egne i vannet til kaninene og hanskefingrene står stive ut i alle kanter.
– Jeg involverer alt jeg gjør, i det jeg gjør – og det er det jeg tror har gjort at vi har hatt store fremskritt med barna her på gården, avslutter Merete og smiler.
